VEIEN TIL REGNBUEBARNET

Vår IVF-reise startet tidlig i 2025 da vi kontaktet fertilitetsklinikken Medicus i Oslo for å booke en fertilitetssjekk av oss begge, siden vi slet med å bli gravid naturlig etter spontanaborten året før. Vi hadde hørt og lest mye bra om Medicus og hadde tidligere hatt en telefon-konsultasjon der vi fikk litt diverse info om tjenestene de tilbyr osv. Testen innebar blodprøver av oss begge, en sædprøve fra Ole og en gynekologisk ultralydundersøkelse av Jannicke. Vi valgte å ta denne sjekken på privatklinikk for å unngå lange ventetider i det offentlige helsevesenet.

Finne ut av problemet

Prøvene avdekket at Jannicke har veldig lav AMH (eggreserve) og dårlig kvalitet på de eggene som er igjen. Legen forklarte det så fint med at hun har en livmor som en 30-åring, men eggstokkene til en 46-åring. Altså har eggstokkenes biologiske alder ikke fulgt hennes egentlige alder. Men resten av livmoren var frisk og fin og godt rustet til å gå gravid. Ole sin prøve viste at han har bra med svømmere og de er av god kvalitet, men at de ikke hadde så mye fremdrift. Det har altså vært en dårlig kombinasjon mellom Jannickes få, dårlige egg og Ole’s “forvirra” svømmere som har gjort det vanskelig å bli gravid naturlig. Ole’s tilstand kunne lett blitt korrigert med medisiner. Men ettersom Jannickes eggreserve er såpass lav, er sjansene for å bli gravid naturlig mindre enn 5% – og sjansene for en vellykket graviditet (som ender med et friskt barn) med egne egg via IVF er ca. 10%. Grunnet alderen på eggstokkene og eggreservene til Jannicke er sjansene også større for å få et barn med medfødte sykdommer og kromosomavvik.

Det var tøffe nyheter å få, samtidig som det ga oss svar på trolig årsak til spontanaborten i fjor og hvorfor det ikke har klaffet til tross for at Jannicke har tracket eggløsning hver måned. Legen forklarte også at man kan fortsatt ha eggløsning uten særlig egg igjen. Det blir litt som ei høne som legger tomme egg. Vi fikk god informasjon om alternative metoder for å få barn på, der den som ville gi oss størst suksessrate var IVF (prøverør) med eggdonasjon. Vi gikk mange runder med oss selv og leste oss opp på hva det innebærer å bære frem et barn av eggdonor, både for oss og for barnet. Med tanke fjorårets spontanabort og hvor mye det påvirket oss, ønsket vi å gå for behandlingen som ville gi oss størst sjanse for å lykkes. Altså eggdonasjon.

Privat eller offentlig hjelp?

Etter å ha sjekket behandling i det offentlige først, fant vi ut at eggdonasjon som fortsatt er ganske nytt i Norge bare tilbys ved utvalgte sykehus, med begrenset donorbank og lange ventelister. Donorkoordinatoren sa at de som prioriteres for eggdonasjon er kvinner som har blitt infertile som følge av alvorlig sykdom og behandling som for eksempel kreftbehandling. Og at ventelistene allerede var såpass lange at det kunne ta flere år før det var vår tur. Tid har vi ikke så alt for mye igjen av i dette tilfellet, så vi valgte derfor å gå for tilbudet fra Medicus privatklinikk til tross for at det er veldig kostbart.

Dyrt, men verdt det!

Vi måtte innhente barneomsorgsattest fra politiet. Det er noe alle må ha for å kvalifisere til fertilitetsbehandling. Og vi skrev under kontrakt med Medicus der vi også la inn ønskede trekk fra potensiell eggdonor, samt hvilken “pakke-løsning” vi ønsket å kjøpe. Vi kunne velge mellom å “dele” eggene fra egguttaket til eggdonoren med en annen donormottaker – altså med et mål om å få 2 blastocyster (embryoer). Eller å kjøpe alle eggene fra egguttaket til donoren selv, da med et mål om minimum 4 blastocyster eller mer. Siden vi langsiktig ønsker oss totalt to barn, valgte vi å gå for alle eggene, med et håp om at det skal kunne gi oss to barn, eller i det minste gi oss flere sjanser for å lykkes. Denne pakken kostet 195.000 kr, hvilket inkluderte alle nødvendige resepter, ett tilbakesett av embryo med ultralydundersøkelse før tilbakesett og én ultralydundersøkelse i uke 7 ved positiv graviditet. Vi hadde fra før betalt ca. 4000 kr i selve fertilitetssjekken. Etter første innsett vil videre forsøk koste 17.000 kr per gang. Veldig dyrt (spesielt hvis man skulle trenge mange forsøk) – men helt klart verdt det om det lykkes!

Donor match

Det tok ikke lang tid før Medicus hadde funnet vår donor match. Alt vi fikk vite om henne er at hun er norsk, lys i huden, har blå øyne og mørk blondt hår samt er 173 cm høy. Donoren startet stimuleringsbehandling umiddelbart, og etter kort tid hadde hun egguttak der det ble hentet ut totalt 8 egg. Alle ble befruktet med Ole’s sperm og 6 av dem overlevde til blastocyst-stadiet og ble fryst ned. Da har vi med andre ord på dette stadiet 6 forsøk på å bli gravid.

Første forsøk

Etter at eggene var sikret ventet vi (u)tålmodig noen uker på Jannicke’s syklus for å gjøre livmoren klar for å sette inn blastocyst. Prosessen foregikk slik at hun gikk på medisiner under menstruasjonen som stimulerer til ny eggløsning og fortykning av slimhinnene. På dag 11-12 i syklusen ble slimhinnene og eggposene undersøkt på ultralyd, og dersom størrelsen var bra nok for mottak av embryoet tok hun en eggløsningssprøyte som fremprovoserer eggløsning. I tillegg tas det progesteron hormontilskudd for å hjelpe slimhinnene å bli mest mulig mottakelig. Dette er for å legge forholdene i livmoren til rette for at det allerede befruktede egget skal få best mulig sjanse til å feste seg til livmorveggen og sørge for bedre sjanse til at hun blir gravid. Så hadde vi tilbakesetting av første embryo i slutten av mai. Vi ble veldig godt ivaretatt av Medicus. De sendte til og med bilde av embryoet etter tilbakesettet. Så var det å vente i 10 ekstremt lange dager før Jannicke skulle ta blodprøve for å sjekke om hun var blitt gravid.

Første resultat

Dessverre hadde ikke embryoet festet seg, og Jannicke var dermed ikke gravid. Det var en utrolig vond beskjed å få. Vi hadde virkelig håpet at dette skulle fungere – og troen var jo ekstra stor nå som vi endelig hadde fått hjelp til dette. Også er man jo per definisjon gravid i det øyeblikket de setter inn embryoet selv om man ikke vet sikkert om det har festet seg ennå. Vi knakk litt sammen i sorgen, skuffelsen var stor. Heldigvis hadde vi en uke ferie planlagt der vi reiste på hytta hvor vi kunne hvile, gå turer og få være i fred bare oss. Det var godt å få tatt litt avstand fra alt og bearbeide alle følelsene.

Nytt forsøk

Vi bestemte oss umiddelbart for å prøve igjen, så fort som mulig. Denne gangen ble ikke slimhinnene til Jannicke tykke nok for tilbakesett og vi fikk tilbud om å bytte fra naturlig syklus til Østrogen-styrt syklus der Jannicke måtte ta østrogentilskudd for å øke slimhinnene. Vi ga det et forsøk og kunne ha et nytt tilbakesett. Denne gangen måtte vi betale for ekstra innsett da dette ikke var inkludert i pakken vi allerede hadde kjøpt. Nye 17.000 kr der altså. Vi gjennomførte tilbakesettet og fikk bilde av vårt andre lille embryo-frø og gratulasjon om vellykket tilbakesett. 10 nye lange dager med venting og ny blodprøve for å sjekke graviditeten. Også denne gangen var testen negativ. Nok en skuffelse, men denne gang var vi litt mer forberedt. Det var likevel veldig trist at det ikke fungerte.

Vi booket en ekstra time for samtale med fertilitetslegen vår hos Medicus for å gå igjennom de to foregående forsøkene og diskutere om det var noen justeringer vi kunne gjøre for neste forsøk. Vi ble enige om å kun velge naturlig syklus og heller avbryte forsøket hvis alt ikke stemte i stedet for å gjennomføre tilbakesett om ikke alt var 100%. På grunn av Jannicke’s litt høyere BMI enn snittet valgte legen også å doble dosen med Letrozol (eggstimulerende) for å øke sjansene for best mulig forhold i livmoren for tilbakesett. I tillegg byttet vi type progesteron (vaginale stikkpiller), da den typen hun hadde brukt før (Cyclogest) smeltet veldig fort, som førte til at mye rant ut igjen i løpet av kort tid. Den ble erstattet med en type som heter Utrogestan som smelter saktere og dermed tas fortere opp og er ikke like “sølete”.

Alle gode ting er tre?

Under ultralydundersøkelse etter dobbel dose Letrozol, fikk vi se flere store follikler (eggposer) enn vi noen gang hadde sett på ultralyd før, samt tykke og fine slimhinner. Jannicke tok eggløsningssprøyte (Ovitrelle) og testet med eggløsningstester hjemme med positivt resultat for eggløsning. Utrogestan progesteronpiller fungerte veldig bra og vi gikk inn til tredje tilbakesett med en god magefølelse, dog forsiktige forhåpninger. Det var en ny slump med penger selv om vi denne gangen hadde litt større forhåpninger igjen. Skulle det hjelpe med justeringene som ble gjort? Alle gode ting er vel tre?

De 10 dagene med venting (som ble 12 dager grunnet helg i mellom), føltes veldig annerledes ut enn de to første forsøkene. Jannicke beskrev det som at hun hadde ingen symptomer i det hele tatt. Hun har vanligvis ganske tydelige PMS symptomer (som også kan forveksles med graviditetssymptomer), men denne gangen kjente hun ingenting. Vi hadde fortsatt en god magefølelse, men var likevel spente og nervøse for om dette endelig skulle gå som vi håpet. Vi valgte å ta en graviditetstest hjemme på dag 8 etter tilbakesettet for å se om den ga noe utslag. Det gjorde vi etter første gang vi hadde innsett også, men den var helt negativ. Hele 3 forskjellige tester prøvde vi. Vi snudde testen og ventet de obligatoriske 3 minuttene. Så snudde vi testen og så på den samtidig. “Gravid 2-3 uker” stod det! Og de andre hadde 2 veldig tydelige streker. Det var ikke tvil!

Blodprøven noen dager senere viste en HCG-stigning (garviditetshormon) på 899, hvilket var godt over ønsket verdi for et vellykket forsøk. Jannicke var endelig blitt gravid! ♥♥♥

Les mer om selve svangerskapet her.