For snart to år siden, publiserte vi innlegget “Vi jobber med saken”. Der vi skrev om tankene rundt infertilitet og vanskelighetene med å bli gravid. Rett etter at vi la ut det innlegget ble Jannicke gravid naturlig – etter over 10 år med prøving. Det var til enorm glede! Svangerskapet varte til uke 10 før vi dessverre mistet barnet i spontanabort. Tiden i etterkant var ekstremt tøff og vi har jobbet mye sammen og individuelt for å mentalt og fysisk komme oss over sorgen og traumene etter spontanaborten.
Vi forsøkte igjen, men til tross for at vi gjorde alt “riktig” ble Jannicke fortsatt ikke gravid på nytt. Vi Googlet en del og søkte oss frem til en fertilitetsklinikk i Oslo som heter Medicus. Vi tok kontakt med dem og booket en time til fertilitetssjekk av oss begge rett over nyåret til 2025. Les mer utfyllende om vår IVF-reise her. Etter 3 IVF-forsøk ble Jannicke endelig gravid – og det var et emosjonelt øyeblikk da vi snudde graviditetstesten og så det positive resultatet som lyste opp mot oss. Siden vi har vært åpne med familie og venner ang. vår IVF-reise, valgte vi å dele nyheten med foreldrene våre først, allerede etter et par dager.
I svangerskapsuke 7 hadde vi vår første ultralyd hos Medius og fikk bekreftet graviditeten og at fosteret hadde hjerteslag. Et enormt stort øyeblikk å få høre hjerteslagene for første gang! Vi satte opp en ny privat ultralyd hos Medicus i uke 10+5 som da var etter punktet vi spontanaborterte på sist, bare for å berolige oss selv. Det var rundt denne tiden vi delte nyheten også med våre nærmeste venner og jobbene våre.


Vi fikk time til første ordinære ultralyd på Kongsvinger sykehus i svangerskapsuke 13. Det var også rundt denne tiden Jannicke hadde sin første svangerskapskontroll. Vi var tydelige på at vi ikke ønsker å vite kjønnet på babyen, da vi har bestemt oss for å vente til fødsel med å finne ut hvem som har bodd inni magen. Det var også på denne tiden vi tok NIPT test (non-invasiv prenatal test). Det er en blodprøve som tas av Jannicke som analyserer DNA fra morkaken for å beregne sannsynligheten for kromosomavvik hos fosteret. Testen skanner primært for trisomi 21 (Downs syndrom), 18 (Edwards syndrom) og 13 (Pataus syndrom) hvor det kun er Downs syndrom et barn realistisk sett kan overleve med noe særlig forbi fødsel. Vi kunne puste lettet ut da testresultatet kom tilbake negativt for alle trisomier.
Første trimester kom og gikk veldig fort uten noen store utfordringer, til tross for “de vanlige” svangerskapsplagene. Jannicke benyttet også muligheten til å ta en siste jentetur med moren sin, hvor de reiste en uke til Spania i midten av oktober. Det gikk veldig fint med tanke på svangerskapet. Symptomene ble faktisk veldig dempet mens hun var i Spania. Kanskje det var det varme høst-været?


Allerede i uke 15 kjentes de første tegnene til liv i magen. Bittesmå bevegelser som kjentes ut som små bobler eller fisk som bevegde seg i magen. Spesielt på kvelden etter å ha lagt seg i senga.
Vi valgte å dele nyheten offentlig på sosiale medier og i kjent Jannicke-stil, måtte det gjøres på en særdeles teatralsk måte. Siden det snart var jul, valgte vi å dele et “julekort” i form av en kort videosnutt på Facebook/Instagram første søndag i advent. Der vi skrev teksten:
Så var det første søndag i advent og juleforberedelsene er godt igang. Det blir kanskje ikke 7 slag fra oss i år, men det blir i allefall ett…
Julebaksten forventes ferdig bakt innen utgangen av mai.
God jul fra familien Engen.
I uke 20+3 var vi til ordinær ultralyd på Kongsvinger. Alt så kjempebra ut og babyen vokser i riktig tempo i henhold til vekstkurven. Vi går til jevnlige svangerskapskontroller hos jordmor på helsestasjonen. Siden Jannicke er gravid via IVF med donoregg og er over 35 år, følges hun ekstra nøye opp. Hun går på blodfortynnende medisiner, jerntilskudd, kalsium og magnesium i tillegg til halsbrann-medisin for å opprettholde best mulige sjanser for mor og barn.
Nå har vi kommet godt inn i tredje trimester og det er ikke lenge igjen til vi får møte babyen vår. Jannicke var så heldig å bli overrasket med babyshower av venninner og familie i mars. Det var en stor milepæl og utrolig hyggelig! Termin er 25.mai og vi gleder oss enormt masse til vår lille ultraløper-baby kommer til verden! ♥♥♥






















[…] De 10 dagene med venting (som ble 12 dager grunnet helg i mellom), føltes veldig annerledes ut enn de to første forsøkene. Jannicke beskrev det som at hun hadde ingen symptomer i det hele tatt. Hun har vanligvis ganske tydelige PMS symptomer (som også kan forveksles med graviditetssymptomer), men denne gangen kjente hun ingenting. Vi hadde fortsatt en god magefølelse, men var likevel spente og nervøse for om dette endelig skulle gå som vi håpet. Vi valgte å ta en graviditetstest hjemme på dag 8 etter tilbakesettet for å se om den ga noe utslag. Det gjorde vi etter første gang vi hadde innsett også, men den var helt negativ. Hele 3 forskjellige tester prøvde vi. Vi snudde testen og ventet de obligatoriske 3 minuttene. Så snudde vi testen og så på den samtidig. “Gravid 2-3 uker” stod det! Og de andre hadde 2 veldig tydelige streker. Det var ikke tvil!Blodprøven noen dager senere viste en HCG-stigning (garviditetshormon) på 899, hvilket var godt over ønsket verdi for et vellykket forsøk. Jannicke var endelig blitt gravid! ♥♥♥Les mer om selve svangerskapet her. […]