Vi var begge påmeldt Jar Høstultra (JAHU), som arrangeres av Svein-Erik Bakke og Torunn Paulsen Tofteng. Løypa var lagt opp i tre runder på til sammen 51 km – med start, rundinger/depot og mål hjemme hos Svein-Erik og Torunn i deres flotte hjem på Jar. Dessverre har Jannicke nok en gang fått dårlige nyheter fra legen. Denne gangen viser det seg at det vonde kneet hun har vært plaget med i hele år egentlig er et tretthetsbrudd nederst i lårbeinet. Så da ble Jannicke kun med som support også denne gangen. 😥
FØR START
Det ble ganske tidlig avreise hjemmefra siden starten skulle gå allerede 08:00. Dette var for at alle løperne skulle være gjennom Bygdøy før Bygdøy-mila startet i 10-tiden. Det er et større løp med mange deltakere som skulle løpe store deler av den samme traséen inne på Bygdøy. Vel fremme på Jar fikk vi satt opp depot og hilst på de andre deltakerne. Det var ca. halvparten som planla å løpe alle tre rundene med asfaltsko, mens den andre halvparten skulle løpe den siste runden med terrengsko. Den tredje runden skulle gå opp og ned langs Lysakerelva, og der kan det være ganske gjørmete og glatt på denne årstiden. Ole skulle bestemme seg i løpet av de to første rundene, etter å ha sett an forholdene litt på stiene rundt Bygdøy og Fornebu.
RUNDE 1: 0-23 KM
Den første runden gikk først i retning Frognerparken hvor løypa svingte ned i retning Bygdøy, før den avsluttet opp mot Jar igjen. Drømmen var å klare alle rundene på under 5 timer på en optimal dag, så Ole satt ganske høy fart fra starten av. Allerede etter 3-4 kilometer var hovedfeltet ute av syne bakover, og det var bare noen få løpere som hadde stukket av i front. Etter 7 kilometer kom det plutselig et par løpere i motsatt retning i et stikryss. De hadde løpt feil, og det var det en del som gjorde flere ganger denne dagen. Enkelte slet nok litt med navigeringen da disse tre rundene overlappet hverandre noen steder, men Ole hadde delt opp turen i de tre rundene for å unngå slike problemer med kartet på klokka. Ole holdt jevn fart hele runden selv om det begynte å komme noen løpere bakfra etter 17-18 km. Så tidlig i løpet var det ikke så viktig med plasseringen, og det ble en god øvelse i å løpe sitt eget løp.
RUNDE 2: 23-43 KM
Runde to gikk i hovedsak ned til Fornebulandet hvor det var en lang runde før løperne skulle opp til Jar igjen. Oppe til runding på Jar etter første runde (23 km) var Ole et par minutter etter gruppen som hadde passert han, men de ble tatt igjen tidlig på runde 2 da de nok var litt mer usikre på navigeringen enn Ole var. Han trener tross alt mye med navigasjon på klokka i løpet av et år. Hele denne runden var det flere løpere i nærheten som både passerte og ble passert flere ganger i løpet av runden. Og det var også noen som holdt seg i nærheten hele runden. Både beina og magen (muskelkramper etter operasjon i mars) begynte å bli veldig vonde etter 32-33 km, og tempoet ble med vilje satt ned i håp om at det skulle bli litt bedre. Målet om sub 5 timer måtte derfor settes til side, selv om han på dette tidspunktet lå foran skjema. Nå handlet det bare om å komme seg i mål på en god måte.
RUNDE 3: 43-51 KM
Den siste runden gikk primært på asfalt i motbakke oppover langs akerselva, før løperne krysset elven og løp på gjørmete stier ned til Jar igjen. Vel oppe på Jar etter to runder (43 km) fikk Ole beskjed fra Jannicke om at førstemann i løypa allerede var i mål, og at han anbefalte på det sterkeste å skifte til terrengsko før den siste runden. Det var ikke planen, men Ole skiftet sko allikevel og satt avgårde et par minutter bak gruppen han kom sammen med inn til runding. Både føtter og bein var utrolig vonde de første 4 kilometerne av denne siste runden. Valget om å bytte til terrengsko virket som et dårlig valg på asfalten oppover langs vestsiden av Lysakerelva, og de knallharde terrengskoene fikk hamret beina godt. Heldigvis var det mye terreng ned til Jar igjen. Ved kryssing av elven halvveis på siste runden hadde Ole akkurat tatt igjen gruppa han hadde vært sammen med tidligere på runde 2, men disse skulle få slite nedover langs de gjørmete stiene ved Lysakerelva uten terrengsko. De siste 5 kilometerne ned til mål ble derfor fordel Ole, som kunne løpe inn til 3. plass blant herrene, og 6. plass totalt. Det var i tillegg kun 1 av 9 løpere på maratondistansen som var foran Ole da han passerte maraton etter to runder – enda han skulle fortsette 9 ekstra kilometer. Det må sies å være bra selv med noen vondter de siste 20 km.
ETTER MÅLGANG
Etter målgang fikk løperne muligheten til å skifte til tørre klær før de ble ønsket velkommen inn i hjemmet til arrangørene Svein-Erik og Torunn. De hadde stelt i stand med masse mat, drikke og kaker, og det ble sosialt og hyggelig mens vi satt og ventet på at flere løpere skulle komme i mål. Dette er nok det hyggeligste arrangementet vi har vært med på så langt i vår løpekarriere! Utrolig koselig og sosialt fra start til slutt.
Ett av målene med dette løpet for Ole – utover at dette er et veldig koselig arrangement – var at han skulle få fullført sitt ultraløp nummer 3 på norsk jord i 2024. Dermed var Kondis-klistremerket til ultraløpsfatet i boks også for dette året. Tre år på rad! Hvem hadde trodd det for fire år siden!?
