Det har nå gått tre måneder siden vi begge ble operert (hudfjerning etter stor vektnedgang – bukplastikk for Ole og armplastikk for Jannicke). Les mer om det her. Vi kom begge relativt tidlig i gang med lange gåturer og etter hvert løpetrening. For Ole fungerer treningen foreløpig veldig bra, og han har kunnet øke mengden gradvis over forsommeren. Jannicke har dessverre ikke vært like heldig. Hun pådro seg først en skade i det ene kneet, og har i perioden med et vondt kne pådratt seg en vondt menisk i andre kneet som følge av overkompensering på trening. Hun har derfor hatt en veldig rolig treningsperiode. Forhåpentligvis vil det være mulig å sakte men sikkert øke mengdene litt også for Jannicke.

ROMERIKSÅSEN PÅ LANGS

Årets første mål for oss begge har vært å bli klare til Romeriksåsen på Langs – 50 km, men kneet til Jannicke har dessverre ikke blitt klart i tide. Ole er klar til å i alle fall prøve å fullføre. Han har allerede løpt igjennom del 1+3 av 3, sammen med Romerike Ultraløperklubb under svært våte forhold. Slike forhold passer Ole godt, men han håper allikevel at det blir noe mer lettløpt på selve løpsdagen. Siden det er så kort tid siden vi begynte opptreningen er ikke dette årets hovedmål for noen av oss. I utgangspunktet er målet å fullføre, selv om Ole sikkert allikevel har satt seg et tidsmål dersom forholdene blir bra. Han kom tross alt bedre i gang med treningen etter operasjonen enn forventet.

Helene Nilsson, Lasse Storgaard og Jonas Myhre Christensen løp hele løypa på 50 km sammen med Ingvild Nysæther som har tatt bildet.
Gunnar Fæhn leter etter – og finner – en sko som Linn-Christin Rebne mistet i ett av mange gjørmehull.
Marianne Nesje, Henning Moholdt og Andreas Gossner løp sammen frem til første matstasjon (del 1 av 3), hvor Andreas fortsatte på del 2+3, mens Marianne og Henning løp rett fra del 1 til del 3. Ole tok dem igjen og løp sammen den siste mila.

FLERE ULTRALØP UTOVER SESONGEN

Da vi klarte å oppnå merket for «Ultraløpsfatet» i 2022 (tre fullførte ultraløp på norsk jord i løpet av et kalenderår) ble dette ett av målene vi har ønsket å gjennomføre også fremover. Vi har per dags dato kun meldt oss på UltraVasan i August, i tillegg til RPL som nevnt ovenfor. Jannicke stiller opp på 45 km, mens Ole skal teste seg på 92 km som blir hans hittil lengste løp utendørs. Det er dette løpet vi trener mot på litt lengre sikt. Klubben har ordnet fellestur med buss og overnatting, og vi gleder oss enormt mye til både det sosiale og til selve løpet. Det er i skrivende stund påmeldt over 1300 løpere til 92 km løypa og ca. 600 til 45 km løypa, så dette er med andre ord et veldig stort ultraløp. Vi har sett så mange videoer av løpet at vi nå kan “Vasa-sangen” by heart. 😂

Dersom formen er bra og kroppen tillater det, snuser vi også på noen andre løp. Blant annet har vi sett på Blefjells Beste som går nøyaktig 3 uker etter RPL og 3 uker før UltraVasan. Etter UltraVasan er det også mulig at vi prøver oss på f.eks. Saksumdal Ultra som ser ut til å ha en fin løype. Det er nok heller ikke umulig at vi prøver oss på en backyard. Da Ole var med i Sandefjord Backyard i 2022 fikk ikke Jannicke testet seg pga. skade. Ole gav seg etter 8 runder da han fikk en fryktelig vond fot (dette var bare en måned før Bislett 24). Så her er vi begge litt revansjelystne. Kanskje er også Jotunheimveien Ultra et alternativ? Det er i alle fall mange flotte løp å velge i.

Starten på UltraVasan 92 km går 05:00, og kommer til å ha +/- 1500 deltakere på startstreken.
Blefjells Beste er et løp vi vurderer å stille opp i. Avgjørelsen blir tatt så fort vi er ferdige med RPL og ser hvordan formen er. Blefjells Beste er et 57 km langt fjelløp med ca. 2300 høydemeter – uten support eller mat-/ drikkestasjoner underveis.

SPESIFIKK TRENING

Vi skulle begge teste et nytt treningsopplegg etter operasjonen, men det er foreløpig kun Ole som er i gang med opplegget siden Jannicke fortsatt er småskadet. Hovedtrekkene kommer fra en treningsplan som Irvin Kilde delte i forbindelse med opptrening til Skogvokteren Ultra (som var årets NM i terrengultra). Treningsplanen er spennende – og det samme er løpet Skogvokteren Ultra som vi kanskje ønsker å prøve oss på neste år. I korte trekk er treningsplanen delt opp i tre bolker. Første bolk går ut på å øke VO2 max, og har mange raske og korte intervaller – for det meste i motbakke. Selvsagt med rolige restitusjonsøkter i mellom hardøktene. Andre bolk er mye av det samme, men intervallene er lengre og på litt lavere puls. Mengden går litt opp i denne perioden. Siste bolk retter seg inn mot langturene. Her er det lite intervaller, men desto flere både halvlange og lange turer. Tanken bak dette opplegget er å trene de mest spesifikke øktene dess nærmere konkurransedagen man kommer. I vårt tilfelle, som primært løper ultraløp, er det minst spesifikt (men fortsatt veldig nødvendig) med VO2 max, og mest spesifikt med langturene. I den siste bolken får vi også jobbet mer med å lære oss hva vi må og bør ha i oss på lange turer. Helt spesifikt jobber vi nå med å finne ut av hvor mye væske og hvor mange karbohydrater vi skal ha i oss per time. Tidligere har dette vært litt på måfå, og ganske sikkert et punkt vi begge kan forbedre oss kraftig på. I tillegg har vi skaffet oss et lite badstue-telt med infrarød varme. Dette er fordi vi har slitt mye på de ekstra varme dagene. Håpet er å i det hele tatt fungere sånn noenlunde normalt hvis det blir løp i varmen fremover. 🥵 Treningsplanen til Irvin Kilde finner du her.

Ole ser på Fotball-EM mens han svetter i IR-teltet etter en treningsøkt.

LANGTURENE – VÅR FAVORITT

De siste par ukene har vi kommet oss over i langtur-bolken (Jannicke trener litt slik kroppen tillater det foreløpig, men hun har også begynt med noen langturer i håp om å bli klar til RPL). Langturene er selve belønningen etter alle motbakkeintervallene – og nå kan vi endelig kose oss med litt rolige langturer. Ofte også med noe digg å spise mens vi har en liten pause. Blant annet har Ole den siste tiden fått testet ut noen av serveringsstedene i Østmarka mens han allikevel har vært på langtur forbi disse stedene (ikke helt tilfeldig løypevalg der altså).

Det ble en kanelbolle på Vangen Skistue da Ole var på én av foreløpig to langturer i Østmarka.
Ole på lang fjelltur ved hytta for et par helger siden.
I år hjalp vi og Olav til med merking av EcoTrail løypa, og rydding av merker dagen etter.
Vi håper deltakerne finner fram. Det var ikke overalt det var like enkelt å merke.
Det er mange flotte utsiktspunkter i EcoTrail løypa, i alle fall når været er så bra som vi hadde på våre turer.
Én av langturene i Østmarka gikk innom Mariholtet hvor Ole smakte på denne rariteten.
Bolla var kjempegod, men blodsukkeret fikk seg en heftig overdose sukker. Ole glemte at han allerede testet maks antall karbohydrater på langtur, og lagrene var gode og fulle allerede før granskuddbolla. Det hjalp litt å sette seg ned og nyte en Lollipop ca. en mil senere på turen.
Det har ikke blitt så mange turer til Østmarka de forrige årene, men i år har det foreløpig blitt to turer til dette flotte området.

ARRANGØR AV STOLPEJAKT

Far/svigerfar Olav arrangerer i år et Stolpejakt-kart i vårt nærområde, og vi har hjulpet til med å sette ut stolper. Det måtte selvsagt bli et ekspedisjonskart på totalt 26 km, som jo er en av de lengre Stolpejakt-rundene. Vi har vært igjennom hele løypa, og litt til, da vi synfarte området. Så ble det utsetting av stolper fordelt på to turer. På åpningsdagen tok Jannicke halve runden, mens Ole fullførte hele kartet. Vi har i etterkant sammen tatt den siste halvdelen som Jannicke manglet. I tillegg er vi stadig vekk forbi de aller fleste stolpene på forskjellige treningsturer (litt for å dobbeltsjekke at alt står bra til med både stolper og løype). Det er gøy med Stolpejakt, men det er nok mer arbeid å arrangere enn folk flest tror.

Da resten av kartene i vår kommune åpnet litt tidligere på forsommeren tok Ole alle kartene på samme dag (over 60 km),  så det har blitt mye trening i forbindelse med årets Stolpejakt i nærområdet.

Da Stolpejakten i Nes åpnet opp, var Ole tidlig ute for å rekke alle kartene. De aller ivrigste hadde startet enda en time tidligere.
Utover dagen tok Ole stadig innpå et par grupper med Stolpejegere som hadde startet litt tidligere på morgenen, og det ble mot slutten veldig spennende hvem som skulle bli først ferdig med alle. Det ble til slutt Ole som «vant» denne svært uformelle og vennskapelige matchen. Eirik Totland Pettersen fikk sin revansje da han løp igjennom vårt eget stolpekart noen minutter raskere enn Ole et par uker senere.
Gj(Engen) på tur. Det ble tunge sekker og bæreposer på hele gjengen da vi skulle henge opp stolper og pynte litt på blåmerkene på noen av stiene i «vår» stolperunde.
Det kom en del folk (dette bildet var en stund før folk flest kom) på åpningsarrangementet vi hadde til vår stolperunde. Det ble litt kluss for de som startet rett etter at kartet ble tilgjengelig, for det er nemlig ingen mobildekning i dette området. Her lønner det seg å laste ned kartet på forhånd, slik at det ikke blir noe kluss med registrering av stolper i dette området.

CARB-LOADING

Nå er det bare noen dager igjen til årets første ultraløp for Ole – RPL 50 km. Denne gangen skal han for aller første gang teste ut såkalt carb-loading, som i korte trekk går ut på å spise mye mer karbohydrater i dagene frem mot et slikt langt løp. Det blir derfor mye sportsdrikke, grovbrød, pasta, osv. denne uka. Den siste dagen før løpet roer han nok litt ned for å ikke løpe med stappfull mage. Uansett blir det spennende å se om dette fungerer eller ikke. Vi kommer nok ganske sikkert tilbake med en liten løpsrapport etter løpet. 👌

Her er vi etter målgang i RPL 2022. Dette er det eneste faste løpet vi gjør hvert år, så sant vi er skadefri.

Du vil kanskje også like...

1 kommentar

  1. […] men sikkert økt mengde og intensitet på treningen. Les mer om treningen og årets ultraplaner her. Denne gangen skulle han for første gang teste ut carb-loading før et løp, som i korte trekk […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *