Diverse

ÅRET 2023

Oppdatert Legg igjen en kommentar til ÅRET 2023

Året 2023 skrives for vår del inn i historiebøkene som ett av de mest innholdsrike årene hittil. Det har vært mange milepæler og store mål som er oppnådd. Året har vært preget av mer skader og sykdom enn hva vi tidligere har hatt, noe som vi tenker kanskje har rot i et høyere stressnivå enn vi er vant med. Men likevel har det vært mange flere oppturer enn nedturer. Årets desidert største høydepunkter var da vi giftet oss i sommer (les mer om bryllupet her), og bryllupsreisen vår til Afrika og Hellas (les del 1, del 2 og del 3) .

Vinter og forberedelser til Kilimanjaro

Allerede i januar var vi i gang med å teste vinterutstyr vi hadde kjøpt og fått til jul – i forberedelsene til bestigelsen av Mount Kilimanjaro som vi skulle gjennomføre første delen bryllupsreisen. Vi hadde kjøpt oss ekstra tykke og varme vinterbukser, boblejakker, luer og votter. Til jul fikk vi masse ulltøy samt liggeunderlag og soveposer. Vi testet klærne både på turer og sittende stille i vinterkulda. Vi tok til og med med oss soveposene og liggeunderlag på hytta en helg for å sjekke om vi holdt varmen ute på terrassen i -15 grader. Og gjett om de gjorde! Ingen kan si at vi ikke var godt forberedt til Kilimanjaro-turen i forhold til gjennomsnittet av turister som prøver seg på bestigningen. 😆 Største delen av vinteren og våren gikk med til jobbing, trening og bryllupsplanlegging. Men vi sørget også for å få tid til litt kvalitetstid, skiturer og festligheter også.

Vi benyttet en ekstra kald dag hjemme til å teste ut noen av de varme klærne tiltenkt siste natten på Kilimanjaro.
Vi testet også noen av klærne da det var ekstra kaldt på en av hytteturene.
Til og med sovepose og liggeunderlag måtte testes mens vi hadde muligheten. Selv ute på trappa i over 20 minus var det komfortabelt.
Det ble som vanlig en tur med familien på hytta i påsken. Vi storkoser oss de gangene vi har muligheten til å dra flere opp til hytta.
Det ble også tid til noen få skiturer i løpet av vinteren, tidlig 2023. Oppe på fjellet er det flust av flotte løyper man kan velge mellom.

Mer løping og ny skade

Opptreningen etter skadene vi pådro oss under Bislett 24-timers 2022 (les mer om løpet her), var godt i gang i begynnelsen av 2023. Men i mars fikk Jannicke igjen vondt i foten under en treningsøkt og tok en uke treningsfri for å avlaste litt. Dessverre ble det bare verre da hun startet med løpingen igjen, og foten ble hoven og vond. Etter et besøk hos idrettslegen ble det konstatert tretthetsbrudd og 4 uker avlasting. Det ble en rolig påske for Jannicke sin del, mens Ole var i gang med ultra-trening igjen til løpet Soria Moria til Verdens Ende (SMVE) +50 miles 20.mai (ca. 87 km). Jannicke hadde meldt seg på den korteste distansen på 27 km og håpet på å bli løpbar igjen til da. Ole gjorde sitt livs hittil beste ultraløp og slo målet sitt med veldig god margin. Jannicke deltok som planlagt på 27 kilometeren, men kom seg bare halvveis før foten ble vond igjen. Lang historie kort, så endte Jannicke opp med en walker støvel på foten resten av sommeren, og alle løp utgikk. Se video fra SMVE her.

Spent stemning rett før start på SMVE +50 miles. Jannicke var support og fotograf frem til starten på 27 kilometeren neste formiddag.
Ole var fortsatt i god form ved første checkpoint, etter ca. 34 km.
Ole kom inn på 12 timer og 2 minutter. Litt surt å komme inn rett over 12 timer, men allikevel en kjempeopplevelse når målet i utgangspunktet var 16 timer.
Jannicke måtte gi seg ca. halvveis på 27 kilometeren. Det viste seg i etterkant at det var lurt, da hun hadde to brudd i foten. Fortsatt ganske hoven et par dager senere.

Innholdsrik Stolpejakt

Vi gikk vårens første stolpejakt sammen 14.mai i deilig vår-vær (Ole hadde også noen turer alene litt tidligere i mai). Runden rundt Skogbygda skole som skulle bli en enkel og rolig tur med bikkjene, endte opp med redningsaksjon da vi fant et rådyr som hadde viklet seg inn i et provisorisk gjerde. Vi fikk hjelp av en lokal nabo som tok med seg en tang for å klippe løs rådyret. Heldigvis kom dyret fra det uten livstruende skader. Se video fra redningsaksjonen her. På vei tilbake var det fullt oppmøte av brannbiler ute på en åker da en bråtebrann hadde kommet ut av kontroll mens vi var inne i skogen.

Rådyret hadde viklet seg skikkelig fast. Det hadde panikk, så det var ikke bare enkelt å få klippet snorene mens det skrek og sprellet.
Vi fikk kjapt hentet en nabo som tok med seg avbitertang. Det hadde vært umulig å få løs rådyret ellers.
Brannvesenet var raskt på plass, og fikk kontroll på brannen før den kom til skogkanten.

Mer trening og bryllupsforberedelser

Forsommeren gikk med til flere bryllupsforberedelser, trening, turer og nyting av det fine, varme sommerværet som preget store deler av juni. Det ble anledning til å bade og sole seg både på stranda og hjemme på terrassen. Sommervarmen var både en fryd og en plage, spesielt da Ole skulle løpe Romeriksåsen på langs 50 km og gradestokken bikket 25 røde. Heldigvis hadde han lært fra fjoråret og hadde forberedt seg på varmen og mulighetene for dehydrering ved å drikke og spise nok i forkant av løpet, samt ha med seg nok næring, væske og salter. Det gjorde susen og Ole slo rekorden sin fra i fjor med 2 timer, selv om han også denne gangen fikk en del problemer med føttene. Varmen er alltid et problem for Ole, men dette var uansett et herlig comeback for han ettersom fjorårets løp var debuten som gikk så dårlig for han. Jannicke som fortsatt var skadet, var med som arrangør og hjalp til å supportere løperne på matstasjonene.

Det ble mye alternativ trening på Jannicke, helt frem til bryllupsreisen i begynnelsen av August. På sykkeltur kunne hun trene uten fotstøtten.
Vi syklet en runde i Romeriksåsen (også i deler av RPL50 traséen). Det var like varmt denne dagen som de andre gangene vi har vært her oppe. Er det alltid 25-30 grader her oppe tro? 🤔🥵
Ole på vei inn mot første matstasjon på RPL 50. Foreløpig gikk det greit i varmen – i alle fall sammenlignet med året før.
Jannicke var med som support på matstasjonene. Fotstøtten måtte være på hele dagen siden det ble mye ståing og gåing.
Ole kom i mål rett over 7 timer. Litt kjipt at det også her bikket rett over et timesmerke, men det var allikevel pers på nesten to timer. Det var tross alt en bra forbedring på en veldig varm
Det ble mye bading (og alternativ svømmetrening) på Jannicke på forsommeren, mens Ole stort sett var ute og løp i skogen. Her sammen med mamma Esther.
Godgutten Billy elsket å være med ut i solen sammen med mamsen.
Jannicke benyttet også muligheten til å bade i bassenget til et vennepar av oss noen ganger i løpet av sommeren.
Jannicke kunne etter hvert så smått begynne å belaste foten litt, men styrketreningen foregikk stort sett liggende.
Ole var først ute med sitt utdrikningslag. Det ble en flott dag med mange venner og mange flotte opplevelser.
Jannicke var på forhånd litt skeptisk til sitt utdrikningslag. De hadde spøkt litt med at hun skulle ut og ri på hest (selv om hun er redd for hester, og gikk med fotstøtte). Men stemningen ble umiddelbart knallbra. Kanskje skulle hun ikke ut og ri allikevel?
Nei, hun skulle ikke ri! 😂 Hun skulle ut og fly i Norges råeste vindtunnel (som Ole også fikk testet i sitt utdrikningslag). Dette var utrolig gøy, og en flott start på dagen.

Bryllupet ♥

Så kom den store dagen, lørdag 15.juli. Dagen vi ble mann og kone. Dagen som også markerte at vi hadde holdt sammen i 9 år. Hittil selve høydepunktet i livet, og noe vi hadde planlagt siden vi forlovet oss i julen 2020. Det var en fantastisk dag! Selv om vi ikke hadde været med oss, og ikke alt gikk 100% etter planen, så ble det en dag vi aldri kommer til å glemme! Les mer om bryllupet her.

Her skulle vi egentlig ha giftet oss hvis været ble bra. Men det var meldt regn, så da måtte vi ty til kirken som vi hadde i backup.
Vi hadde en flott vielse inne i Udenes kirke selv om det var litt regn i luften.
Vi hadde en utrolig fin dag, selv om mange ting var plan B, C og D. Til slutt ble det uansett den perfekte dagen for oss!
Hest og kjerre var én av tingene som gikk som planlagt. Det ble en kald tur i litt rufsevær opp til stabburet hvor festen skulle starte. Dette var første gangen på flere dager hvor vi fikk bare sitte litt i fred og ro og summet oss litt. Et av de beste minnene.
Det hadde ikke vært vår dag uten noen grimaser. 🤣

Bryllupsreisen del 1 – Kilimanjaro

Snaue 2 uker etter bryllupet reiste vi på bryllupsreise. Turen gikk først litt over ei uke til Kilimanjaro, Tanzania – deretter en uke på safari i Kenya før vi fløy tilbake til Europa der vi tilbrakte siste uka på Kreta i Hellas. Den største hensikten med turen var å bestige Mount Kilimanjaro – et mål vi hadde satt oss allerede før vi begynte å gå ned i vekt. På den tiden var det ingen som hadde noe tro på at vi noen gang kom til å oppnå det, med tanke på hvor overvektige vi var. Men dette målet har vi hele tiden hatt i bakhodet på vår reise til bedre helse og en sunnere og sterkere kropp. Endelig skulle vi bevise for oss selv og alle som tvilte på oss at vi faktisk skulle ta oksen ved hornene og bestige Kilimanjaro! Ikke bare kom vi oss opp på toppen, vi var blant dem i desidert best fysisk form og teknisk gode i fjellterrenget. Ole feiret også 40-års dagen sin på Kilimanjaro! Les mer om Bryllupsreisen – del 1 her. Der har vi også lagt ut en lang video fra turen.

Det var bare oss to og 12 guider i vår gruppe. Det var rart å være de som ble dullet med hele veien, mens alle de andre arbeidet og bar tungt. Teamet sørget hele veien for super stemning. Her fra campen etter dag 2, hvor de sang og danset før vi introduserte oss for hverandre.
Det var magisk solnedgang hver eneste kveld. Og stjernehimmelen på natten var den klareste vi noensinne har sett!
Det begynner å gå opp for oss at vi ligger godt an til å klare toppturen, når vi i nest siste camp føler oss bedre enn noen gang på turen. Med Uhuru Peak i bakgrunnen (her ser vi nesten helt opp til aller høyeste punkt, selv om det fortsatt er 2000 høydemeter opp til toppen). Dette var også Ole’s 40-års dag.
Ole’s 40-års dag ble kanskje den flotteste dagen på hele turen. Endelig begynte begge å føle seg bra i høyden. Vi hadde vært gjennom det spenstigste partiet på hele turen (Barranco Wall), og teamet hadde bakt kake! De sang og danset i minst en halvtime før vi koste oss med noen røverhistorier, kake og mat.
Vi klarte det! Vi kom oss begge opp på toppen! Hvem hadde trodd det for noen få år siden? Den siste natta var utrolig tung. Det var som å puste gjennom et sugerør, og musklene fikk ikke oksygen i den utrolig lange og bratte bakken i løs sand. Toppturen føltes ut som den tok 3 døgn – minst, men vi var allikevel sammen med de aller første opp. Mange måtte snu denne dagen pga. spesielt kaldt vær og mye vind. Ikke alle som kommer på dette fjellet har samme tilgang til kvalitets vinterklær som vi har i Norge.
Verdens beste team! Det er ikke bare noe vi sier heller. Hovedguiden vår, Julius (til venstre i bildet), står nemlig oppført i Guinness som verdens beste turguide uansett sjanger. Med god grunn. Uten disse flotte menneskene hadde vi aldri kommet oss opp på toppen.

Bryllupsreisen del 2 – Safari på Masai Mara, Kenya

Etter at vi hadde kommet ned igjen fra Kilimanjaro bar turen videre til Nairobi i Kenya, der vi ble møtt av representanter fra Topp Afrika (som vi hadde booket reisen igjennom – de heter nå Safarireiser.no). Deriblant sjåføren/safariguiden vår, Steve, som var med oss hele uka. Han hadde over 16 års erfaring og visste svært godt hva han holdt på med. Vi opplevde blant annet masse ville dyr på safari på Masai Mara, i tillegg til en tur med varmluftsballong i soloppgang på bursdagen til Jannicke. En helt magisk opplevelse! Vi besøkte også en del av urbefolkningen – en Masai landsby og deres befolkning og lærte masse om hvordan de lever der den dag i dag. Les mer om Bryllupsreisen – del 2 her. Også denne uken har vi laget en video om, som du finner i blogginnlegget fra Kenya.

Her er vi ute på savannen med bilen hvor vi tilbrakte mesteparten av den våkne tiden i Kenya.
Den ene dagen på safari tok Steve oss med til en plass vi kunne spise lunsj ute på savannen. Her var det flust med ville apekatter og bavianer. Disse var ville, men godt vant til mennesker siden dette var en relativt vanlig rasteplass. Steve måtte allikevel passe på at det ikke kom noen andre ville dyr for tett på. Kanskje vår beste lunsj noensinne. Ikke fordi maten var så utrolig god, men fordi vi fikk nærkontakt med flere av de nysgjerrige apene som mer enn gjerne hjalp oss med å spise opp litt av maten.
Jannicke hadde sin beste bursdag så langt i livet. Dagen startet med en ballongferd i soloppgang som var helt utrolig. Etter ballongferden ble det champagnefrokost hvor de i tillegg til supert utvalg av mat og drikke hadde laget kake til Jannicke. De sang bursdagssang på både Swahili og Engelsk, før de også sang «Cut the Cake» på begge språk.
Bare menn fikk lov til å bli med på denne dansen da vi besøkte en Masai stamme. Ole satt ny personlig rekord i å være klein.
Og Jannicke satte jaggu ny personlig rekord i klein hun også, da stammen sang flere bursdagssanger på både Masai-språket, Swahili og Engelsk, mens de var samlet tett rundt henne. Senere på kvelden sang teamet i campen nok en gang bursdagssanger og «Cut the Cake» sanger på Swahili og Engelsk tilbake i campen. Det ble mye sang og kake denne dagen, og enda flere flotte minner.
Det var en stor flokk med flodhester som holdt til i vannkanten 70 meter nedenfor plassen hvor vi spiste måltidene i campen. Den siste dagen ble vi vitne til en flodhest-fødsel! Det var kun vi to som fikk gleden av å se det, for hele prosessen var over veldig raskt. Her her deler av flokken samlet seg på stranden rundt den nyfødte, mens de andre holder vakt i vannkanten.

Bryllupsreisen del 3 – Sol og strand på Kreta

Den tredje og siste uka på bryllupsreise fløy vi fra Nairobi, via Doha og Athen, til Kreta. Ikke alt gikk som det skulle med flyreisene. Men vel framme på Kreta, nøt vi noen late dager med sol, strand og basseng. Det ble mye god mat og sterke drinker. Skikkelig sydenferie! Vi hadde booket oss inn på et “adult only” hotell uten barn og med en stor og flott suite over 2 etasjer med utsikt over bassenget og stranden. Vi fikk også inn en 14 km lang joggetur i 38 varmegrader (i skyggen som vi aldri så noe til) – en opplevelse i seg selv. Deiligst av alt var at vi fikk tid til å slappe av og hente oss litt inn etter ukene i Afrika, bryllupet og alt annet. Les mer om bryllupsreisen del 3 her.

Vi rakk en liten tur inn til Athen og opp til Akropolis før flighten gikk videre til Kreta. Dette ble bråbestemt da vi måtte rebooke flighten fra Doha til Athen, og derfor også måtte ha ny flight fra Athen til Kreta. Plutselig hadde vi noen timer til overs – de timene skapte vi oss noen flotte minner fra. Solnedgangen fra Akropolis er kjent for å være en av verdens vakreste.
Utsikten fra hotellrommet var det ingenting å utsette på. Kort vei ned til stranda som hotellet eide. Det ble mange timer i både bassenget (med bar) og på stranda. På andre siden av hotellet var hovedgaten med flust av flotte restauranter. Vi dro inn til selve gamlebyen i Chania et par kvelder. En by som bør oppleves!
Det ble en hinsides varm joggetur på Kreta. Her har Jannicke nettopp sneket seg inn til kapellet hvor det lå en hageslange. Hun MÅTTE få kjølt seg ned litt.
Like etter at vi passerte turens høyeste punkt fant vi denne butikken. Her ble det påfyll av drikke (alt var tømt før vi var halvveis på turen) og en kald is. Vi kom i snakk med en norsk mann som hadde bosatt seg her oppe, en liten time unna turiststrøket. Det var ikke så ofte han fikk snakke norsk her oppe, så han var strålende fornøyd.
Hotellet gav oss en champagne siden vi var på bryllupsreise. Den nøt vi på balkongen en av de siste kveldene, før vi dro ut for å spise en finere middag.

Tilbake til hverdagen

Vel hjemme i Norge var høsten i anmarsj og hverdagen var tilbake for fullt med arbeid, forpliktelser og jobbreiser. Noen fine turer i skog og mark fikk vi også til – nå som Jannicke hadde blitt «friskmeldt» fra walkeren (som vi kalte fotstøtten) og var tilbake i opptrening av foten etter skadeoppholdet. Vi ble nok en gang oppslukt i bryllup – men denne gangen til et vennepar av oss som giftet seg. Gøy å “bare” få være gjest også. Vi var ikke helt ferdige med å feire og feste siden vi begge hadde bursdag mens vi var på bryllupsreise (og Ole med rundt tall), så vi valgte å samle familie og venner til et festlig lag hjemme hos oss. Kaken hadde vi spesialbestilt fra Oslo Custom cakes for anledningen. Det var også nok av drikkevarer tilgjengelig da vi fortsatt hadde igjen mye rester fra bryllupet. Og på tv’n viste vi frem videoene vi hadde laget fra bryllupsreisen (se video fra Kilimanjaro her, og video fra safari her). Endelig fikk vi også en helg ledig til å reise på hytta i Valdres, som vi ikke hadde fått besøkt hittil i 2023 på grunn av andre planer, mye ekstra jobbing og bryllupsplanlegging. Det var deilig å endelig få kjenne på Valdres-fjelluften igjen! Ole deltok også i sitt aller første maraton (som ikke er en del av et ultraløp) da Isabel fra Romerike Ultraløperklubb feiret sine 100 løpte maraton før fylte 40 år. Hun arrangerte sitt helt egne maraton med påfølgende fest med pølser, brus, kaker og sang. Da passet det bra for Ole å se om han klarte å komme seg rundt på under 4 timer, som jo gikk bra. Og med det var maraton suget over. 😂 Vi fikk også begge deltatt i et løp sammen, Lommedalen rundt og rundt. Der man kunne velge mellom 1-5 runder à ca. 19,5 km. Jannicke løp 1 runde, mens Ole deltok i ultra med 3 runder. Vi var også med på klubbtreff med Romerike Ultraløperklubb med felles løpetur, etterfulgt av pizza, shopping og foredrag på Foss Sport på Strømmen. 

Det er ikke mye vi liker bedre enn en fjelltur ved hytta.
Det er ingen plass i verden Billy og Bajas liker bedre enn hytta og fjellet. Billy tålte ikke så lange turer, men nå som det kun er Bajas igjen får han nok bli med på litt lengre turer til sommeren.
Jannicke’s foreldre, Arild og Esther, passet Billy mens vi var på bryllupsferie. Mesteparten av tiden var de på hytta som var Billy’s absolutte favorittplass i hele verden. Den ene uka fikk de også besøk av Ole’s foreldre som hadde med seg Bajas.
Vi var gjester i et bryllup ikke så alt for lenge etter bryllupsferien. Seriøse bilder har vi ikke så alt for mange av. 😅
Vi hadde felles bursdagsfeiring hjemme, med familie og venner på besøk.
Spesialbestilt bursdagskake fra Oslo Custom Cakes.
Ole hadde som mål å løpe Isabell Maraton på under 4 timer. Det gikk greit, selv om det ble en del kramper siste halvtimen. Neste gang han eventuelt løper maraton blir det for å prøve seg under 3 timer, så det er ikke sikkert noen gang blir aktuelt.
Etter løpet ble det feiring av Isabel’s bragd. Det er jaggu ikke mange som klarer 100 maraton på noen få år, slik hun har gjort (eller i det hele tatt).
Ole i mål etter tre runder i Lommedalen rundt og rundt. Hver runde er på ganske kuperte 19,5 km. Totalt ble turen over 58 km. Endelig et løp uten noen særlige plager, utover noen blemmer. Litt kjøligere vær er alltid å foretrekke på slike løp.
Jannicke løp en runde i Lommedalen rundt. Her løp hun sammen med Vibeke fra klubben, som fortsatte to runder til. Endelig tilbake fra skade. Deilig med en god konkurransefølelse igjen!
I begynnelsen av November hadde klubben felles løpetur på Strømmen, før det ble mat og foredrag hos Foss Sport (klubbens hovedsponsor). De fleste her var godt i gang med prepp før Bislett 24-timers.
En del av forlovergaven Olav fikk av Ole, var middag og teaterbilletter for oss og Ole’s foreldre. Det ble en kjempefin kveld med masse god mat og underholdning.

Årets siste konkurranser

November kom, og Jannicke var gira etter å få noen medaljer på hengeren i år hun også, til tross for skadene som preget hele første halvdel av året. Hun deltok derfor i Jessheim vintermaraton på 10 km distansen og gjorde et godt løp til tross for utgangspunktet. Hun lå bare noen sekunder bak tidligere PR, hvilket er veldig bra uten noe særlig trening og et par ekstra kilo på kroppen. Så kom vi omsider til Bislett-24 timers. Denne gangen var det bare Ole som stilte, og Jannicke var support. Målet til Ole var å klare medaljekravet for menn på 150 km. Et nokså hårete mål og i så fall soleklar distansepers med nesten 50% margin. Han sleit med næringsinntaket lenge, men klarte til slutt å karre seg inn på 150,3 km og fikk med det medaljen rundt halsen. Vel fortjent!

Jannicke gir alt over målstreken etter 10 km under Jessheim vintermaraton. Deilig å nesten perse selv med veldig kort opptrening etter lang skadeperiode. Det viser at grunnlaget er bedre nå enn tidligere.
Ole holdt god fart de første 10-12 timene, før det begynte å svikte med næringsinntaket utover natten.
Jannicke var profesjonell vender. Hver 6. time bytter man løperetning, og må løpe rundt venderen (rett over start/mål-streken) før man må snu og løpe i motsatt retning de neste 6 timene.
Ferdig! Ingenting i verden som frister etter et slikt løp, annet enn å sove den neste uken.

Julestress, sykdom og Billy’s siste uker

Etter Bislett 24-timers og julekonsert med koret til Jannicke, kom sykdomsperioden vi egentlig ikke ble ordentlig kvitt før ut på nyåret. Vi hadde tidligere på høsten hatt noen dager med ny runde Covid, som kom og gikk ganske fort. Men nå fikk vi begge luftveisinfeksjon / lungebetennelse, som senere har blitt betegnet som “100-dagers hoste” på grunn av hosten som sitter igjen i rundt 100 dager. I samme periode fant vi også ut at hunden vår Billy var syk og hadde en ondartet kreftsvulst i kjeven. Desember 2023 var én av de tøffeste månedene hittil. Preget av sykdom hos både oss og vår firebeinte godgutt, som vi visste ikke ville overleve, i tillegg til å arrangere julaften og første juledagsfeiring med familien, julegaver og alle forpliktelser dertil. Med den mest hektiske perioden i året på jobb oppi den mixen ble det mye å håndtere. Sykdommen tok overhånd og vi var begge flere dager sengeliggende. Luftveisinfeksjonen hadde gått over i bihulebetennelse, og Jannicke sleit att på til med migreneanfall. Heldigvis fikk vi god hjelp fra familien, og fikk til tross for omstendighetene, en veldig fin julefeiring. Mer om hunden Billy kommer i neste blogginnlegg. ♥

Billy var et skikkelig surrehue. Verdens snilleste hund, men for en kløne. 🤣
Billy og Bajas er skikkelig Knoll og Tott. Billy har vært der hele livet til Bajas, og de har vært bestevenner fra første stund.
Vi feiret jul med begge sett foreldre, som har vært en tradisjon de siste 9 årene. Bajas står parat for å bistå med støvsugerjobben når noen mister noe mat på gulvet.
Det var litt frem og tilbake om hvorvidt det var mulig å operere svulsten til Billy. Først fikk vi vite av vår faste veterinær at det nok ikke var mulig, før vi fikk litt håp etter et besøk hos Ås Veterinærhøyskole. Der mente de at det kunne være mulig å operere bort kun en liten del av kjevebeinet for at han så skulle kunne leve som normalt noen år til. Bildene de tok av kjeven viste dessverre at dette ikke var mulig allikevel, og da måtte vi bare ta den tunge avgjørelsen det er når man må avlive dyrene sine.
Svulsten i kjeven presset på tennene såpass at det begynte å blø mye da tennene ble dyttet ut av posisjon. Billy svelget unna alt dette, så det var først da vi fikk smertestillende til Billy etter et besøk hos veterinæren at vi så hvor ille det var. Da sov han endelig godt gjennom natten, og fikk ikke svelget ned alt blodet. Og sånn kunne han ikke fortsette å ha det, uansett hvor tung avgjørelse dette var.
En av Billy’s siste turer. Han elsket å base i snøen, så den siste tiden ble det ekstra mye tid hvor han kunne løpe fritt og herje i snøen. Han var like glad hver eneste dag, selv når han må ha hatt det vondt.

Vi takker for et innholdsrikt år i 2023 og håper på nok et år fylt med gode minner, trening, kjærlighet og opplevelser i 2024. Takk for at du følger oss! ❤️

Du vil kanskje også like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner på nyhetsbrev

Registrer deg for å motta varsel når vi legger ut nye innlegg i bloggen.