KRETA – SOL OG BADEFERIE
Har du ikke lest del 1 og 2 fra bryllupsreisen? Klikk her for å komme til del 1 (Mount Kilimanjaro) og klikk her for å komme til del 2 (Safari i Masai Mara). Eller klikk deg inn på vår YouTube-kanal hvor du kan se videoer fra både Mount Kilimanjaro og safari i Kenya.
Som vi avsluttet forrige blogginnlegg med, hadde vi veldig god tid på flyplassen i Nairobi før flyet vårt skulle gå. Det var litt knotete å finne frem til riktig gate da skjermen med flightnummer viste én gate, billetten vår viste en annen og mannen bak innsjekkingsskranken sa en tredje gate. Heldigvis var alle de tre gatene ved siden av hverandre, og vi tenkte at de nok var slått sammen fordi det er et såpass stort fly (Boeing 777). Fremme ved gaten der vårt flightnummer og destinasjon (Doha) stod oppført var det allerede masse folk da vi satte oss ned. Vi kom i snakk med en norsk-somalisk familie som fortalte at flyet deres egentlig skulle gå tidlig den morgenen, men hadde blitt forsinket grunnet tekniske problemer. Det burde nok ringt en bjelle for oss da, men vi tenkte at de kanskje var flyttet over på vårt fly. Meldingene som kom over høyttaler-anlegget var kun på Swahili, men vi skjønte på reaksjonen til lokalbefolkningen at flyet nok en gang var forsinket og vi forberedte oss mentalt på å måtte vente, samt booke om de andre flightene. Da hører vi plutselig navnene våre på høyttaleren og ordene “last call”. Det viser seg at flyet vårt, som for øvrig hadde nøyaktig samme flightnummer som flyet som var forsinket fra morgenen av, gikk fra en helt annen gate og skulle gå på tid. Og nå hadde vi plutselig ekstremt dårlig tid på oss for å rekke avgang ved en fjerde gate som var litt lenger unna der vi satt. Vi løp sammen med to vakter som sendte oss inn på flyet omtrent idet de lukket døra, i beste Alene Hjemme stil. Det var på nære nippet at vi misset flyet vi i utgangspunktet var 4 timer for tidlig ute til. 🤣
Vi hadde kort tid til å komme oss på neste fly ved mellomlanding i Doha, men flyet var heldigvis i rute og landet til og med noen minutter før tiden i Doha. Vi hadde allikevel bare 47 minutter på oss før avgang på neste fly til Athen. På forhånd hadde vi funnet ut av hvordan vi skulle gå frem for å være mest mulig effektive gjennom sikkerhetskontrollen og hvordan vi raskest skulle finne frem på terminalen. Bussen som fraktet oss fra flyet og inn til terminalen ble stående i 15 minutter i kø ute på rullebanen før vi kom oss inn til terminalen, hvilket spiste mye tid av den allerede lille tiden vi hadde på oss. Gjennom sikkerhetskontrollen gikk det kjemperaskt da vi kom aller først til en nyåpnet luke. Vi småjogget gjennom den gigantiske flyplassen sammen med et par andre som visstnok også skulle rekke samme fly og tenkte vi var greit i rute likevel. Med 18 minutter til gode kommer vi frem til gaten der personalet stenger dørene rett foran nesa på oss. “Sorry, the gate is closed”, var beskjeden vi fikk. De sa at gaten stenger 20 min før avgang og at bussen ut til flyet allerede hadde kjørt (det så vi jo ikke stemte), så vi fikk ikke bli med til tross for at vi bokstavelig talt så de siste folkene foran oss tusle nedover gaten! De viste ingen vilje til å hjelpe oss med å rekke flyet, selv om det var flyplassen selv som hadde forårsaket forsinkelsen vår. Vi ble pent nødt til å gå til servicedisken og booke om billettene våre. Først ble vi sendt til en servicedesk der vi ventet over 1 time i kø, før mannen i disken ba oss om å gå til en annen servicedesk som lå helt i andre enden av flyplassen. Der ble vi stående ytterligere 2 timer i kø. Mannen i den disken prøvde å legge skylda over på oss for ikke å ha rukket videreflighten – selv om vi var 6 personer som kom med det samme flyet fra Nairobi som skulle videre til Athen, og alle fortalte det samme. Det var Topp Afrika som hadde booket turen helt frem til landing i Kreta for oss, og det var de som måtte krangle med Qatar Airways siden flyselskapet nektet å håndtere saken for oss. Flyselskapet holdt derfor boardingkortene våre igjen til vi selv hadde løst floken med ombooking. Etter mye diskusjon med Qatar Airways fikk vi Topp Afrika til å booke om billettene til Athen, og også nye billetter til Kreta. Vi fikk låne en telefon for å ringe Topp Afrika (midt på natten hjemme i Norge) for å få dem til å booke om billettene våre. Topp Afrika stilte som vanlig opp umiddelbart. De har hele veien ytt topp service (no pun intended), og vi er fryktelig glade for at vi booket vår ferie med de, og ikke med ett av de mindre kjente selskapene som jobber med reiser til Afrika. Sjefen i servicedesken beklaget at det skulle være så vanskelig for oss å ordne dette, og skulle personlig sørge for at i det minste all bagasjen vår ble med riktig flight til Hellas. Etter alt dette styret fikk vi litt tid på oss til å traske litt rundt på Doha flyplass, der det er masse spennende å se på i de utallige merkebutikkene. Flyplassen i seg selv er nesten verdt en ekstra feriedag neste gang vi reiser via Doha.
Flighten til Athen gikk som en drøm, med masse underholdning på skjermene i flyet fra Doha. Opprinnelig var det kort transfer i Athen, men siden vi måtte booke om billettene etter styret i Doha hadde vi nå nesten 6 timer på oss før vi måtte være på neste flight til Kreta. Vi heiv oss derfor like greit inn i en taxi og kjørte til Akropolis for å få med oss ruinene der. Det var et flott plaster på såret for stresset og forsinkelsene, da vi fikk se en fantastisk solnedgang over Athen og Akropolis før taxien tok oss med tilbake til flyplassen. Athen ønsker vi oss helt klart tilbake til!











Tilbake på flyplassen i Athen fikk vi beskjed om at flyet til Kreta var noen timer forsinket, så da rakk vi litt shopping og middag på flyplassen. Middag i Kreta kom uansett til å bli for sent nå. Flyturen til Kreta tok i underkant av en time, men sjåføren som skulle hente oss der i regi av hotellet var mindre fornøyd med alle forsinkelsene. Vi var tross alt over 8 timer bak skjema for opprinnelig ankomst. Vi hadde hatt kontakt med hotellet og forklart situasjonen, men vi visste ikke da at vi kom til å ende opp med ytterligere forsinkelse da vi hadde landet på Kreta. Det viste seg nemlig da vi sjekket appen til bagasje-taggene at to av fire kolli (som sjefen i servicedesken i Doha LOVET å personlig få på plass) stod igjen i Doha. Det var derfor spennende å se om de to kolliene som manglet var tursekkene fra Kilimanjaro (som vi ikke hadde behov for før vi var hjemme i Norge), eller koffertene med alt av klær og utstyr vi skulle bruke i Hellas. Eller én av hver? Til vår fortvilelse var det sekkene fra Kilimanjaro som kom ut på rullebånded. Sekkene inneholdt varme klær, soveposer og skittentøy. Altså ikke så mye fornuftig vi kunne bruke i nesten 40 varmegrader på Kreta. Jannicke fikk seg en liten knekk med krisemaksimering der hun så for seg hele oppholdet på Kreta uten badetøy eller klær til å gå ut og spise middag i. Vi ble nødt til å fylle ut et skjema for savnet bagasje hvor vi oppga både nummeret på bagasjelappen fra flyselskapet, hvilket merke og modell koffertene var, samt utsende. I tillegg la vi ved et skjermbilde av sporingen fra sporingsbrikkene våre. En time senere ringer damen fra flyplassen og bekrefter at koffertene er lokalisert i Doha og blir sendt med første fly til Athen og videre til Kreta. Hun var veldig forståelsesfull, og satt overtid på kontoret ene og alene for å få sendt oss beskjeden som sørget for at vi skulle få en god natts søvn. Sjåføren som møtte oss utenfor var sur og grinete etter å ha ventet på oss i mange timer og startet med å kjefte på oss. Vi prøvde å forklare alt som hadde skjedd, men han verken skjønte eller snakket noe særlig engelsk. Men han angret fort på utbruddet sitt da han så hvor lei seg Jannicke ble. Etter nesten 2 døgn på reise med flere misforståelser, forsinkelser, køer, venting og sure folk, var det ikke så rart at vi var slitne. Begeret rant rett og slett litt over. Men sjåføren hentet seg inn igjen ved å peke og fortelle om historien og alle stedene vi kjørte forbi på vei til hotellet. Det var jo tross alt ikke hans feil heller, noe av dette.

Vi ble veldig positivt overrasket da vi ankom hotellet. Vi hadde booket et “adult only” hotell med 16 års aldersgrense, og en stor suite med hems, balkong og havutsikt. Thalassa Beach Resort i Agia Marina området, ikke så langt unna Chania by. På rommet ble vi møtt av en champagnekjøler med en flaske champagne i, masse frukt og noe gresk bakverk. Samt et kort der de gratulerte oss med bryllupet. Utrolig god service!

Morgenen etter spiste vi en god frokost. Hotellet hadde et godt og variert utvalg i frokostbuffeten. Mens vi spiste, fikk vi en melding fra samme dama i flyplass-servicen om at koffertene våre allerede var på vei til hotellet. En rask sjekk på sporingsbrikkene i koffertene viste at det stemte. De hadde klart å sende koffertene fra Doha, via Athen, og til Kreta på tiden vi sov og spiste frokost. Denne uka kom til å bli riktig så flott allikevel, selv om vi kvelden før var litt skeptiske til om vi i det hele tatt skulle få igjen denne bagasjen. I det vi var ferdige med frokosten kom sjåføren trillende inn i lobbyen med koffertene våre. Det er nok ikke hver dag en sjåfør blir møtt med slik glede, haha. Selvsagt var det en stor lettelse å endelig ha alt på plass. Vi sløste ikke med tiden før vi skiftet til badetøy og duret ned på stranda! Hotellet har sin egen strand med gratis solsenger til gjestene, og det var rett ved bassengområdet. Bartendere og servitører sørget for servering ved solsengene og vi fikk alltid gratis potetgull hver gang vi bestilte noe å drikke. Alt kunne settes på regningen til rommet, så vi slapp å bære med oss penger. Og hvis vi ble lei av sand og saltvann hadde baren egne barstoler i bassenget så vi kunne bade og drikke samtidig. Vi testet selvfølgelig hele drink-menyen. 🥂 På kvelden gikk vi litt rundt i nærområdet og fant en populær italiensk restaurant. Hvitløksbrødet de serverte til forrett er noe av det beste vi noen gang har smakt. Og det var for øvrig resten av maten også, men den shotten med Raki vi fikk servert etter maten hadde vi nok klart oss uten! Kjempefin start på oppholdet i Hellas.
De neste dagene gikk med til stort sett det samme. Avslapping ved bassengkanten eller på stranda med god mat og drikke. Vi tok også bussen ned til Chania sentrum og gikk litt rundt i den historiske gamlebyen og spiste middag på restaurant der nede. Det var en typisk turistby med massevis av shoppingboder og butikker over alt. Akkurat slik vi liker det på en sånn type ferie.




OIe hadde i forkant av ferien googlet populære fjell- og turstier på Kreta hvor det gikk an å få seg en liten joggetur. Vi fant et fjellområde en halvtime unna hotellet som vi lagde en Stravarute på for å ta oss en oppdagelses-joggetur. Dette ville også bli Jannickes første joggetur etter tretthetsbruddene i foten. Vi kom oss ganske sent avgårde så innen vi skulle starte på turen var det allerede midt på dagen og fryktelig varmt. Gradestokken viste allerede 38 grader i skyggen (og varmere skulle det bli), og det var dessverre lite skygge å oppdrive. Til tross for varmen og motbakkene ble det en veldig fin tur der vi fikk se nye sider av øya. Jannicke fikk kjølt seg ned ved et par anledninger – både da hun «lånte» en hageslange utenfor et lite kloster, og senere da hun badet i en lagune. På nesten det høyeste punktet av turen stoppet vi innom en liten butikk for å kjøpe vann som vi fylte på drikkesekken, og fikk oss samtidig en saftis! Der traff vi også på en fastboende nordmann som vi slo av en prat med. Det var ikke ofte han møtte nordmenn her ute, så det syntes han var veldig koselig. Turen fortsatte videre ned til havet igjen, hvor vi tok en pause ved den nevnte lagunen som visstnok skulle være kjempefin. Vi klarte ikke å se den store fascinasjonen, da det bare var smekk fult av folk som solte seg og badet ved en liten strand. Men Jannicke plasket uti og fikk nå kjølt seg ned litt der før vi fortsatte videre. Hele turen ble på ca. 14,5 km og det var overraskende mye mer asfalt og hardt underlag enn vi hadde sett for oss. Men veldig deilig å gjøre noe mer enn å bare ligge på stranda også. Alt i alt ble det en helt sinnssykt varm, men flott tur.















På kvelden reiste vi igjen ned til gamlebyen i Chania hvor vi spiste pizza. Vi gikk også tilbake til byens beste dessert-kiosk som vi fant forrige dagen, der de hadde de beste crepene vi har smakt! Dagen etter valgte vi å droppe frokosten til fordel for å kunne sove lenge. Vi tilbragte store deler av morgenen i senga med pizzarester, crepe, snop, brus og sport på tv. Så bestemte vi oss for å prøve vannscooter. Vi fant et sted et stykke bort på stranda som leide ut vannscootere. Det var veldig høy sjø denne dagen, så det var helt i grenseland for om de skulle holde åpent eller stenge pga. mye bølger. Men vi fikk heldigvis lov til å kjøre, men måtte kjøre i hver vår “bane” – altså alene. Det kostey 100 euro per person for 45 min på vannet. Veldig dyrt, men absolutt verdt det. Det var kjempegøy og de store bølgene gjorde at vi hoppet på bølgene der vi kjørte frem og tilbake. Det ble ikke tatt noen bilder av oss ute på vannet, og vi hadde heller ikke med kamera eller mobil ut i vannet. Men vi tok litt bilder fra andre som var ute på vannet – og fra stranda der de tilbød flere typer vannsport.



På kvelden spratt vi champagnen på balkongen og tok en liten tur ned på stranda for å få med oss solnedgangen, før vi spiste vår siste middag på Kreta på den samme italienske restauranten som vi var på første kvelden. En perfekt avslutning på en helt fantastisk bryllupsreise! Neste morgen spiste vi frokost og pakket tingene våre, før vi tok taxi til flyplassen og fløy med Norwegian direkte hjem til Gardermoen der far og svigerfar Olav hentet oss. Tre og en halv uke med bryllupsferie er over, og vi sitter igjen med uendelig mange flotte minner og øyeblikk som vi kommer til å verdsette så lenge vi lever. Denne ferien var virkelig helt perfekt for oss. 💓