KAMPEN FOR Å BLI KLARE TIL SMVE

Det har vært en lang og kjedelig vinter, med lange treningsopphold for oss begge etter Bislett 24. Vi gikk begge inn i den konkurransen småskadet, og med fortsatt slitne kropper etter Covid et par uker tidligere. Etter en lang periode uten at skadene ble noe bedre med ro og hvile oppsøkte vi idrettslege som fikk pekt oss i riktig retning fremover. Vi kunne så smått begynne opptreningen igjen i midten av februar. Denne gangen startet vi veldig rolig med tanke på ukentlig antall kilometer på beina, og har økt mengden svært gradvis. Da vi begynte å komme i form i 2022 gikk vi i den klassiske fella nybegynnere ofte gjør. 30 km i uka kjentes fint ut – la oss prøve 50 km. 50 km gikk helt greit – la oss prøve 70 km. 70 km gikk også bra – la oss prøve 100 km (og noen uker godt over dette også). Når vi i etterkant ser det svart på hvitt sier det seg selv at vi kanskje var litt VEL utålmodige. Nå som vi har ett år i bagasjen som ultraløpere vet vi jo at vi tåler ganske lange distanser, så nå fremover har vi et større fokus på å få til flere styrke- og intervalløkter innenfor den totale treningsmengden vi kan tillate oss. Vi ser at spesielt intervalløktene hjelper masse på fart og teknikk, og dét igjen gjør det enklere å jogge rolig på langtur uten å brenne for mye krutt. Da vi endelig var tilbake i normal trening (men med lav mengde) fikk dessverre Jannicke enda et tilbakeslag, da hun fikk veldig vondt i foten etter en økt med motbakkeintervaller. Etter mye frem og tilbake med fastlegen og røntgen uten at rådene hun fikk hjalp noe som helst, oppsøkte hun igjen hjelp hos idrettslege som raskt kunne fastslå at det også denne gangen dreide seg om tretthetsbrudd i foten. To av dem attpåtil. Det har nå gått noen uker siden den sure beskjeden, og begge har siden da hatt et slags felles mål: SMVE 20.-21.mai (Soria Moria til Verdens Ende). 

Ole har fått trent godt, og er nesten tilbake til formen han var før han ble syk på høsten. Trolig er formen bedre på kortere distanser, men det har foreløpig ikke blitt mange langturer. Hans mål er å fullføre SMVE 50+ miles, som ser ut til å bli ca. 86 km i for det meste terreng. Det er i lengste laget med treningsgrunnlaget han har nå, men det er i det minste en løypeprofil som burde passe han godt. Jannicke sitt mål er også å bli klar til løp den samme helgen. Idrettslegen sier at det er greit å delta på 27 km distansen dersom det ikke er noen som helst kjenninger i foten innen den tid. I opptreningen har det vært en uke med fullstendig ro og hvile, deretter en uke med rolig sykkel og elipsemaskin, og så har hun den siste uka kunne gå rolige og korte turer til fots. Foreløpig kjennes det veldig lovende ut, uten noen form for smerter i foten. Far/svigerfar Olav har også meldt seg på 27 km distansen, så det blir spennende å se hvem av de som er i best form til helgen. Ole starter midnatt, natt til søndag, mens Jannicke og Olav starter 10:00 søndag morgen. Hvis alt klaffer vil med andre ord alle 3 være omtrent på samme sted i løypa utover søndag formiddag. Vi har en liten drøm om å komme i mål sammen, men da er det mange tilfeldigheter som skal klaffe samtidig. 😅 Jannicke og Olav skal være support for Ole på et par matstasjoner utover natten, så uansett vil nok alle 3 komme i mål ved Verdens Ende ganske trøtte og slitne. Men så lenge vi faktisk kommer oss i mål tror vi alle vil si seg fornøyde.

TRENINGEN

Etter at vi kom oss tilbake i trening etter skadeoppholdet som varte et stykke ut i 2023 har vi lagt en ganske konservativ plan for å komme oss i form. Med unntak av uflaksen Jannicke hadde med brudd i foten har det gått ganske bra med opptrappingen så langt i år. Jannicke viser at i alle fall grunnformen fortsatt er god med tallene hun oppnår på sykkel (som hun ikke har mye erfaring med). Og utholdenheten er det ingenting i veien med, i alle fall ikke for et så “kort” løp som 27 km. Selv om man kommer seg litt ut i naturen også med sykkel, er det litt kjipt å ikke få bli med på alle de flotte turene Ole har vært på den siste tiden, spesielt i forbindelse med stolpejakt. Mens Jannicke har fått syklet litt i nærområdet har Ole vært med Olav til både Larkollen og Moss på stolpejakt. I tillegg har Ole tatt alle stolpekartene i kommunen vi bor i. De er alle flotte turer, så Ole har lovet å bli med Jannicke på nye runder med stolpejakt så fort hun er tilbake i skikkelig løpetrening igjen. Vi har rukket å ta én liten runde med stolpejakt sammen (“Skogbygda skole” kartet), og den runden ble svært innholdsrik. På vei mellom to stolper fikk vi øye på et rådyr som hadde satt seg fast i et gjerde som en nabo hadde satt opp for at ikke stolpejegere skal komme for nær tomten. Vi fikk hentet en nabo som var i nærheten, som tok med en tang slik at vi fikk klippet løs rådyret som så ut til å klare seg fint i det den løp avgårde. Da vi var nesten ferdige med runden hadde en bråtebrann kommet på avveie i nærheten av skogkanten, og det var 3-4 brannbiler på stedet for å slukke brannen. Null action med foten til Jannicke som klarte seg bra, men allikevel en tur vi kommer til å huske lenge. Nedenfor følger en liten recap fra noen av turene så langt.

STOLPEJAKT SKOGBYGDA SKOLE

STOLPEJAKT LARKOLLEN

Turen Ole og Olav hadde på Larkollen ble kortere enn planlagt, da målestokken på kartet var helt feil. Uansett en flott tur som ble årets første på tørre stier. Turen ble totalt 16,42 km (vi hadde planlagt for ca. 28 km, derav sekker med utstyr).

TRENING PÅ BAR STI VED ELLINGSJØEN

Dagen etter Larkollen løp Ole frem og tilbake langs en liten innsjø i nærheten av der vi bor. Når man løper frem og tilbake på det eneste noenlunde snøfrie strekket med sti i flere timer er man over gjennomsnittet ivrig etter å løpe på sti igjen. 🤣 Det ble ca. 17 km tur, mens strekket frem og tilbake ved sjøen var ca. 1,4 km hver vei.

SYKKEL FOR JANNICKE I OPPTRENINGEN

Det har blitt noen flotte turer på sykkel for Jannicke. Men hun gleder seg VELDIG til å kunne løpe igjen! Flere ganger har Jannicke fått selskap av sin gode venninne (hennes samboer har også vært med på noen turer). Det hjelper å ikke alltid trene alene.

STOLPEJAKT PÅ JELØYA

Stolpejakten i Moss ble årets første skikkelige langtur for Ole. Mens Olav tok stolpekartet “Jeløya Rundt” på ca. 37 km, tok Ole først alle stolpene på stolpekartet “Jeløya Øst” før han også fortsatte på “Jeløya Rundt” løypa. Totalt ble rundene 48,32 km. De siste 5 timene av turen gikk helt uten inntak av væske da han hadde tatt med alt for lite i forhold til temperaturen. Ole takler overgangen til varmere vær dårlig, og akkurat denne dagen var det 10-15 grader varmere enn ukene i forveien. Det positive var at beina kjentes overraskende bra ut selv etter mange timer på tur. Han hadde også husket å ta med powerbank for å lade mobilen underveis, men glemt av kabelen i bilen. Det det full fokus på sparing av batteri de siste timene, og derfor ingen bilder den siste halvdelen. Dere som leser får bare stole på at det var flott også på østsiden av Jeløya. 😅 De siste 3 stolpene var det kun 1% batteri igjen på mobilen, og det er årets tidlige julemirakel at Ole slapp å kjøre tilbake for å ta de siste stolpene på nytt.

STYRKETRENING

Vi har begge vært flinke til å prioritere minst én, men gjerne to styrkeøkter i uka. Jannicke trener som regel på det splitter nye og fancye treningsrommet på jobben, mens Ole trener hjemme. Vi drar begge til Nes Arena når vi trener styrke sammen. Ikke bare er det skadeforebyggende, men det hjelper oss også å holde fokus på trening og kosthold gjennom uka når vi trener styrke på «hviledager» for selve løpingen.

STOLPEJAKT I HJEMKOMMUNEN, NES

Stolpejakten i kommunen kom endelig i gang i slutten av april / begynnelsen av mai, og Ole har tatt alle kartene som er tilgjengelig så langt. Her blir det nok nye turer på Ole som har lovet å bli med Jannicke når hun er tilbake på beina igjen. Med så mye flott terreng kan rundene tas både to og flere ganger uten at man går lei.

TEST AV OLAVRUNDEN

Siden det var lite snø i området ellers skulle Ole sjekke forholdene på vår vanligste terreng-runde, “Olavrunden”. Runden er 15 km lang med en del kupering. Det ble en svært tung runde med mye snø oppe i høyden, men vi håper at det smelter i løpet av et par uker med varmt vær, slik at vi kan bruke den i treningen inn mot RPL50 i slutten av juni. Uansett ble det god trening av turen.

FORBEREDELSER TIL SMVE

SMVE blir hittil årslengste tur for Jannicke, og den lengste turen for Ole noensinne hvis vi ser bort ifra Bislett 24 hvor man har mat, drikke og alt annet man kunne finne på å trenge hver runde (550 meter). Det er ikke så mye forberedelser Jannicke trenger til en tur på 27 km utover å få foten i orden, men for Ole er det en del ting som må testes. Den siste tiden har det blitt testet litt forskjellige oppsett på sko og sokker. Dette er et område som alltid har bydd på litt problemer på de skikkelig lange turene tidligere, så det blir spennende å se om det blir noe bedre denne gangen. For å vite litt hva vi går til har vi også sett alt av videoer vi har klart å finne fra løypa på YouTube, og også lest alle rapporter som har kommet på Facebook og andre sosiale medier. Det er i skrivende stund fortsatt litt snø i deler av traséen. Sannsynligvis smelter mye av det før løpet, men det blir nok ganske vått enkelte partier. Det er også laget en huskeliste over alt utstyret som må være med både i sekken fra start, og over hva som må ordnes på matstasjonene. Noe har måtte blitt testet ut for første gang, som backup GPX-fil på mobilen, tilfelle navigasjon på klokka skulle finne på å streike. Ole har nå funnet en grei løsning for hvordan han skal løse det rent praktisk å ha mobil, powerbank, osv., lett tilgjengelig i sekken, uten at det havner i veien.

SMVE TEST I TESIÅSEN

Turen i Tesiåsen var designet for SMVE prepp. Ganske likt kuperingsmessig og ganske like forhold. Rundene gikk i “ultra” fart, samtidig som alle mulige scenarioer med lading og kartfeil ble testet. Det ble testet sko som skal være backup sko, ved et eventuelt skobytte underveis, og det ble testet en annen type løpeshorts som helt klart ikke skal brukes. Det ble også testet et høyere inntak av både mat og drikke enn på tidligere langturer, som ser ut til å fungere bra når farten er såpass lav.  Alle erfaringer på dette stadiet er gode erfaringer, da vi lærer både hva vi burde og ikke burde gjøre.

De siste ukene har det først og fremst handlet om å være tålmodig ved at vi ikke må bli for ivrige i opptreningen. SMVE er ikke noe hovedmål for noen av oss i år, men det er jo gøy å klare målene sine når man først stiller opp. Uansett gleder vi oss masse, og håper begge kommer oss til mål ved Verdens Ende.