Svigerfar / far Olav har nok en gang lurt oss med på et av hans smågale prosjekter. Denne gangen skulle vi prøve oss på alle Stolpejakt-kartene i Sigdal på én og samme dag. Totalt skulle det bli ca. 60 km i variert terreng og over 2500 høydemeter – med andre ord en real utfordring for oss alle tre. Presset var på oss da arrangøren av Stolpejakten på Haglebu hadde fått med seg prosjektet og informert Bygdeposten avis som laget et stort innlegg. Den saken kan du lese her.

For å spare litt tid i kjøring på vei til og fra Sigdal planla vi å ha utgangspunkt fra hytta som ligger i Valdres. Rett etter jobb på fredag kjørte vi opp til hytta hvor vi spiste litt før vi sov en times tid før det var på tide å reise nedover til Sigdal i 22-tiden (vi stod for øvrig opp før 06:00 den fredagen pga vakt på jobben).

NERSTAD – KART #1

00:54 satte vi i gang med det første kartet. Tidlig på runden fikk vi dagens første positive overraskelse da vi skulle over en artig hengebro. Den gynget godt da vi gikk over, som gjorde at vi glemte helt at vi burde være trøtte allerede nå. Det er slike overraskelser som gjør Stolpejakten så gøy! Det var ganske kaldt og fuktig, men vi fikk varmen i oss da vi etter noen kilometer skulle opp på dagens første skikkelige topp på Allmannåsen. Opp dit var det ca. 200 høydemeter på 1 km gange – med andre ord bratt bakke hele veien. Oppe på toppen har Kristen Aaby, en av Norges beste løpere (kåret til Norges beste veteranløper flere ganger) blant annet laget helleristninger og tilrettelagt skikkelig med gapahuk, benker og skilting. Siden det var så bratt brukte vi nesten like lang tid ned fra toppen som vi gjorde på vei opp. 😅 Runden ble 6,54 km, og tok oss litt over halvannen time inkludert diverse bildestopp.

Hengebroen gynget godt. Artig innslag på turen!
Vi var heldige som fikk med oss helleristningene selv i mørkeste natten.
Godt skiltet hvor enn du skal.

PRESTFOSS – KART #2

Etter kartet på Nerstad ble det en kort kjøretur til Prestfoss hvor en kort runde nede i bebyggelsen ventet oss. Vi startet runden 02:47, og den endte på 2,8 km med bra underlag hele veien. Deilig med en slik runde etter bakken på Nerstad, spesielt når vi fortsatt hadde mange timer med turer foran oss fortsatt. Denne runden brukte vi litt under halvtimen på.

Det er nok kjøkken, bad og garderobe folk flest tenker på når de hører «Sigdal».
Her er vi på jakt etter en stolpe ved kommunehuset i Sigdal. Ikke mye byliv å spore her.
Vi passerte også denne bilcross boblen. Ole’s favoritt-boble er nok fortsatt Herbie.

OLHOVD – KART #3

Det ble en kjapp kjøretur fra Prestfoss og opp til parkeringen ved Olhovd. Her startet vi dagens tredje kart 03:27. Vi håpet vi skulle få både soloppgang og utsikt oppe på toppen, og flaksen skuffet oss ikke! Vel oppe på toppen ble vi møtt av en magisk utsikt i en nydelig soloppgang! Det er vel verdt å stå opp tidlig for denne opplevelsen alene. Det ble 250 høydemeter på dette kartet også, men det tenkte vi nok ikke så mye over med denne flotte utsikten. Med et frem og tilbake strekk i starten av turen (som vi fortsatt ikke vet om vi behøvde å ta eller ikke grunnet dårlig kart) ble turen 5,07 km.

Olav benyttet muligheten til en rask hvil ved denne strategisk plasserte stolen i nærheten av den ene stolpen.
Det var ganske bratt oppover, men fint underlag og mye fint å se på.
Oppe på toppen var det flott utsikt!
Denne soloppgangen var vel verdt turen opp. Bilder yter IKKE denne utsikten rettferdighet.
Panoramautsikt.
Romlemantisk utsikt. 🥰
Det var ikke så verst utsikt på vei ned igjen heller.
På vei ned fra Olhovd måtte vi ta noen bilder av disse to 2CV’ene. Disse ser man ikke lenger hver dag.

EGGEDAL – KART #4

Klokka 05:27 var vi i gang på dagens fjerde kart. Denne gangen var det enda en kort runde nede i bebyggelse. Det var litt tilfeldig at det passet best med logistikken å ta hver andre runde som var lettgått og kupert, men det var nok ganske lurt å få litt avlastning for beina uansett. Vi brukte litt over 40 minutter på 3,28 km i rolig fart.

Det meste av runden gikk enten på asfalt eller på opparbeidete lysløyper.
Vi husker ikke i farten hva/hvem denne statuen representerer, men syntes den var fin allikevel. 😁
Hadde de hatt nattåpent på Trollbua hadde vi nok røket på en is hver.
Den siste biten tilbake til parkeringen gikk på stier rundt hoppanlegget.

TEMPELSETER – KART #5

Det ble en halvtimes kjøretur til neste kart oppe på Tempelseter. Runden på 7,72 km tok oss litt over 2 timer med en god del problemer uten dekning, hvor vi verken hadde fungerende kart eller muligheten til å registrere stolpene offline. På plussiden var dette første turen med litt solvarme på kroppen, og terrenget og utsikten var fantastisk bra! Dette området skal vi tilbake til, for her var det virkelig flott. På denne turen kjente vi litt skikkelig på at vi begynte å bli trøtte og slitne.

Vi koser oss på tur. Hele området var nytt for oss, men hit skal vi tilbake. Her var det virkelig flott!
Det er noe fint å se på absolutt hele runden.
Dette her er absolutt vår type favoritt-terreng.
Bildet er tatt fra grusveien vi gikk på. Vi antar at denne trebroen ble plassert der før grusveien ble planlagt. 😅
Flotte stier hvor enn det ikke var grusveier.
Til høyre i dette bildet kan man skimte bilen vår laaangt der nede på parkeringen. Partiet ned fra denne toppen var dagens bratteste, og i stor grad utenfor sti (for hvem er vel dumme nok til å gå ned her?).

MADONNASTIEN – KART #6

Madonnastien hadde vi på forhånd gledet oss til, da flere har skrytt av denne turen. Og denne runden skuffet ikke! Her var det skikkelig bra tilrettelagt med skikkelige trapper, steinheller og gode stier hele runden. Også skadet det selvsagt ikke at utsikten var upåklagelig det aller meste av turen. Vel oppe på toppen står Madonnastatuen og nyter utsikten. Les mer om Madonnastien og statuen her.

Runden ble 6,61 km og 340 høydemeter. Tiden inkludert pause på toppen og bildestopp ble i underkant av 1 time og 50 minutter. Dette er kanskje turen vi husker best etter dette prosjektet, selv om det var mye flott på flere av kartene.

Før runden var det på tide å fylle opp drikkeflasker og sekker. Vi hadde med mer enn nok – og litt til.
Allerede ut fra parkeringen skjønte vi at dette kom til å bli en veldig tilrettelagt runde. Flotte sherpatrapper!
På dette kartet var det heldigvis bedre signaler som gjorde det raskere og enklere å skanne stolpene.
Vi er glade i varder. Denne var av den mer spesielle sorten.
Godt merket. Her bør det være mulig å finne frem selv i dårlig vær.
Det var ikke lange turen opp til snaufjellet. Også her har sherpaene gjort en skikkelig innsats.
Umulig å ikke nyte denne turen.
Langs hele ryggen kunne vi nyte synet av landskapet som bølget seg endeløst som i et maleri.
Madonnastatuen står perfekt plassert på toppen av fjellet.
Utrolig utsikt i flere retninger. Herfra kan man se mange av de kjente landemerkene i denne delen av landet.
Vi var ganske sikre på at det var Gaustatoppen vi skimtet i bakgrunnen her, som vi var oppe på i fjor – noe vi fikk bekreftet da vi sjekket denne oversikten.
Flott natur også nede i «lavlandet».

HAGLEBU – KART #7

På Haglebu-kartet hadde vi lagt opp til to store runder (én på hver side av hovedveien), med pit stop ved bilen for litt lading av mobilbatterier og påfyll av næring. Første runde skulle være på litt over 15 km, og den siste på litt over 13 km. Etter en relativt flat runde på 5 km nede ved Haglebuvatna startet den bratte stigningen opp mot baksiden av Haglebunatten. Vi var trøtte, slitne, varme, og terrenget var bratt med til dels svært dårlige stier. Enkelte partier var det ikke sti i det hele tatt. Vi var nok ikke helt forberedt på akkurat hvor tungt terrenget skulle være, selv om vi var forberedt på selve stigningen. En liten halvtime før vi var oppe på toppen av Haglebunatten (dagens høyeste punkt) sa det fullstendig stopp for Jannicke, og til dels for Olav også. Det var tomt for krefter, og mangelen på søvn hadde også gjort de siste timene veldig tunge. Vi diskuterte litt frem og tilbake om vi skulle ta en pause ved bilen for å så forsøke oss på den siste runden, men kom frem til at det ville blitt veldig sent både for familien som ventet på oss på hytta, samt at runden ville gått i mørket uten noen garanti for at energien vår ville blitt noe bedre. Etter disse 15,75 km valgte vi å gi oss, som nå i etterkant nok kan sies å ha vært det lure valget. Vi brukte hele 5 og en halv time på den siste runden, og det var et tydelig tegn på at vi var slitne og at den neste runden nok også hadde tatt lang tid. Flere ganger på denne runden kom vi i prat med folk som kjente oss igjen fra Bygdeposten som lurte på om det var vi som skulle ta alle stolpene på én dag. De syntes nok vi var litt smågale der vi tuslet videre oppover mot toppen – og det synes jo vi bare er gøy.

Det er jo selvsagt litt kjipt at vi ikke klarte hele prosjektet når det allerede var annonsert i aviser og greier, men helsa kommer først. Vi er uansett stolte av turen vi klarte. Til slutt endte vi opp med totalt 47,74 km og rett oppunder 2000 høydemeter som må sies å være svært bra for oss som ikke har SÅ mye erfaring med slike prosjekter. Vi sov maks 1 time fra fredag 06:00 (sov ikke mange timer dagene i forveien heller) til vi måtte gi oss på Haglebu i 18-tiden lørdag. Fra vi startet på første kartet til vi måtte gi opp på Haglebu hadde det tatt over 17 timer. Vel fremme på hytta ble det litt kortspilling før vi tok kvelden. Da var det over gjennomsnittet deilig å legge seg. 😁😂

Dette var svært god trening for oss før Bislett 24-timers som vi skal delta på i november, men neste gang prioriterer vi nok litt mer søvn før et så langdrygt prosjekt.

Vi startet dagens siste runde ved Haglebu Fjellstue.
Det er flott nede ved Haglebuvatna. Fine turløyper i alle retninger, med kulturminner og fin natur i hele området.
Første del av denne runden gikk langs kulturstien. I bakgrunnen skimtes Haglebunatten som vi senere på turen skulle opp på.
Det var fortsatt grei fart på oss nede på flata.
Det fristet med en dukkert, men det hadde nok blitt kaldt med våte klær i vinden som ventet på toppen.
Deler av den nedre runden gikk på minnestien til Haglebuslaget. Det var godt skiltet og forklart hele denne delen av runden.
Her er vi godt i gang med stigningen opp mot Haglebunatten. Brattere enn det ser ut som på bilder.
Endelig oppe på litt flatere område igjen. Store deler av denne strekningen var stien så dårlig at vi ikke fant den igjen, så det ble noen kilometer i lyngen.
Det var noen enorme områder med molter oppe på dette platået.
Neste stolpe er plassert midt i mellom de to små sjøene man ser lengst bort på bildet, men det var ingen stier her oppe – kun myr og lyng. Denne delen av turen ble tyngre enn vi forutså da vi så gjennom kartene før turen.
Heldigvis var det flott natur her oppe, som gjorde slitet verdt det.
Nesten oppe på toppen av Haglebunatten. Jannicke har en liten meltdown. Den er det for øvrig filmet en del av på YouTube filmen vi linker til nederst i dette blogginnlegget.
Endelig oppe på toppen! Nå er det bare nedoverbakke igjen til bilen.
Utsikten fra toppen måtte dokumenteres med GoPro kameraet.
Det blåste relativt greit oppe på toppen. Ikke så rart når det ikke er noe som bremser vinden i noen som helst retning.
Det var bratt ned igjen også…
…VELDIG bratt!
Vi kom oss helskinnet ned, men var bare skygger av oss selv etter dette døgnet. 😅

LOKALKJENDISER

Vi har i den siste perioden vært i flere aviser utover Bygdeposten. En journalist fra vår lokalavis Raumnes hadde lest artikkelen til Bygdeposten og ønsket å lage et innslag om oss og veien vi har tatt for å bli ultraløpere. Les mer om den her.

Etter artikkelen i Raumnes ønsket også Avisa Oslo å lage et innslag av oss. Saken er i stor grad den samme som Romerikes Blad kom med på nyåret, men Avisa Oslo skal lage en oppfølgingssak om oss når det nærmer seg Bislett 24-timers. Les artikkelen til Avisa Oslo her.

Nå virker det kanskje som at vi takker ja til alt som er av forespørsler, men vi kan betrygge dere med at vi har takket nei til flere tilbud fra blant annet Hjemmet, Se & Hør, med flere – først og fremst fordi de heller ønsker å fokusere på slankeprosjektet og ikke på løpingen som vi egentlig brenner for. Denne bloggen eksisterer først og fremst for å inspirere flere enn oss (og også oss selv) til å også komme seg ut på tur, eller gjøre noe annet de brenner for, og ikke for å promotere den ene eller andre måten å slanke seg på.

FERIEPROSJEKT

Nå har vi nettopp (endelig) begynt vår 3 ukers sommerferie, og den starter vi med å bestige 4 flere fjelltopper på våre skrapekart. Denne uken og begynnelsen av neste uke går med på å til dels være på hytta sammen med Ole’s foreldre, samtidig som vi skal bestige Besseggen, Galdhøpiggen, Glittertind og Kyrkja. Det blir noen flotte og spennende turer som vi har gledet oss lenge til, og som dere skal få lese mer om her etter hvert. I mellomtiden må dere mer enn gjerne se videoen vi har laget fra Stolpejakten vi hadde i Sigdal!

Vår video fra døgnet med stolpejakt i Sigdal.

Du vil kanskje også like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *