MINIFERIE: PREIKESTOLEN, KJERAGBOLTEN & TROLLTUNGA

For et par uker siden tok vi oss en miniferie til vestlandet for å begynne vårt prosjekt med fjelltopper i Norge, som du kan lese mer om her. Det var stor usikkerhet på om det ble noe annet enn en ren byferie i Stavanger på oss siden Ole akkurat hadde vært skadet og dagene før turen knapt nok hadde klart å stå oppreist uten store smerter. Håpet var at 3 besøk hos fysioterapeut de to siste ukene før ferien hadde gjort nytten sin, og opp til Preikestolen var det heldigvis minimalt med smerter som betød at vi kunne fortsette med ferien slik den opprinnelig var planlagt. Før denne ferien skaffet vi oss også et GoPro kamera som vi har lekt oss litt med, så for de som er spesielt interesserte er det linket til en lang video på YouTube fra ferien nederst i dette innlegget.

Preikestolen

Første dag i ferien kjørte vi direkte hjemmefra til Preikestolen. Vi kjørte med vilje ikke E6 og E18 sørover da vi heller ville ha litt flott landskap på turen. Litt tregere, men helt klart verdt det med mye flott landskap over fjellet. Håpet var å få med seg solnedgangen fra Preikestolen siden det passet bra tidsmessig, men Preikestolen vender dessverre i feil retning for å få med seg solnedgangen fra kanten. Det gjorde uansett ikke så mye siden humøret var på topp da vi skjønte at foten til Ole kom til å tåle turene vi hadde planlagt. Nedover til parkeringen igjen fikk vi allikevel en nydelig solnedgang i motsatt retning. Turen var ca. 4 km hver vei og veldig lettgått med forseggjorte stier og trapper. Totalt målte klokkene ca. 500 høydemeter, så litt stigning var det jo.

• 

• 

• 

• 

Stavanger

Neste dag tok vi for sikkerhets skyld en hviledag med tanke på foten til Ole. Vi hadde lagt opp til en ekstra dag i Stavanger tilfelle dårlig vær og hadde derfor god tid på oss til litt sightseeing i byen før vi spiste middag med ei venninne (og gubben) av Jannicke. Etter middagen ble det ENDELIG den nye Top Gun filmen på kino som vi har gledet oss til i over et år pga. covid utsettelser. Vi ble positivt overasket av at kinoen var nyoppusset med fancy elektriske reclinerstoler med koppholdere, spisebrett og varme i ryggen (ikke at noen fryser på kino som regel). Vi avsluttet kvelden med en spasertur i byen før vi dro tilbake til hotellet for noen timer med søvn.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Kjeragbolten

Denne turen var vi i forkant litt usikre på om vi skulle få til siden det ikke er hvert år veien over fjellet ikke er åpen for trafikk så tidlig på året. I år var det heldigvis tidlig bart slik at vi fikk tatt turen som planlagt. Vi startet dagen grytidlig, og var på plass i bilen allerede før 05:00 for å rekke fergen som går inn til Lysebotn. Det var helt magisk med soloppgang i Lysefjorden, og båtturen alene kan anbefales på det sterkeste selv om du ikke måtte være interessert i selve turen til Kjeragbolten. Oppe på parkeringen hvor turen starter ble vi møtt av en frivillig parkeringsvakt som kunne fortelle oss at vi var de første norske han hadde sett på 3 dager. Det er med andre ord klart flest turister som tar denne turen. Han fortalte oss at turen var tyngre og mer teknisk enn Preikestolen, og at den mest sannsynlig også var tyngre for beina enn turen til Trolltunga kom til å bli. Trolltunga har ca. like mange høydemeter fordelt på over dobbelt så lang distanse, men på grunn av de bratte, glatte steinene opp til Kjeragbolten blir turen til Kjeragbolten minst like hard. Selve turen gikk på stort sett steinete og hardt underlag med tidvis god utsikt ned til Lysefjorden. Det var mange bratte partier, og selv om turen gikk veldig greit denne gangen hadde det nok vært en umulig oppgave for et par år siden. Vel fremme ved bolten begynte nervene å melde seg. Vi har begge høydeskrekk! Det å gå ut på denne steinen er noe vi tidligere har sagt vi aldri kom til å gjøre, men som vi senere har sagt at vi kanskje kan prøve oss på, men som vi gruet oss veldig til. Begge turte å komme seg ut på steinen selv om det nok er det skumleste vi begge noen gang har gjort. Etter denne turen har vi begge drømt om å ramle av steinen flere ganger, men det begynner heldigvis å bli noen gode netter med søvn igjen nå. 😅 Det gav en personlig mestringsfølelse å trosse frykten for å stå på den bolten – som definitivt ikke er like stor som folk skal ha det til!!!

På vei ned tok vi en omvei bortom et utsiktspunkt parkeringsvakten fortalte oss om. Det angret vi ikke sekund på, for her var utsikten enda mye bedre enn på Preikestolen. Vel nede feiret vi med en god middag i restauranten “Ørneredet” før turen gikk videre til Haugesund.

• 

• 

• 

• 

Haugesund

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å også ta en hviledag før Trolltunga. Ingen av oss har tidligere vært i Haugesund (vi har begge vært i stort sett alle andre byer i landet) så vi bestemte oss for å ta turen dit. På fergen inn mot Haugesund (nummer 3 denne ferien) ble det ENDELIG svele på oss! Vel fremme i Haugesund ble det en koselig kveld med god mat og drikke nede på brygga i sentrum. Neste dag startet vi hviledagen med shopping i Haugesunds koselige gater som har mange spennende butikker. Vi var blant annet innom flere butikker med diverse samleobjekter av diverse slag. Én butikk hadde spesialisert seg på sjeldne bøker og filmfigurer til filmatiserte versjoner av disse. Her var det mye Disney, Harry Potter, Ringenes Herre, med mer. Vi kostet på oss to nye figurer til samlingen vi har i skapet utenfor kinoen hjemme. En annen butikk vi besøkte hadde alt mulig rart av artige saker fra 40-tallet til 70-tallet. Her fikk vi også hver vår brus som var spesiallaget til denne butikken som kom godt med i varmen. For et par år siden, da Jannicke arbeidet i Ramberg, fikk de en gang tilsendt en sjokoladekake fra deres kontor på vestlandet som hadde benyttet et bakeri i Haugesund. Den kaka snakker hun fortsatt om fra tid til annen – vi måtte derfor SELVSAGT innom bakeriet for å spise litt kake mens vi allikevel var i byen. Deretter kjørte vi til Røldal hvor vi skulle overnatte og gjøre klar løpevestene før morgendagens tur til Trolltunga.

Trolltunga

Den siste etappen av denne miniferien skulle gå til Trolltunga. Vi startet tidlig på kjøreturen fra Røldal siden vi skulle kjøre helt hjem etter turen til Trolltunga. For turen til Trolltunga finnes det tre parkeringer. P1 er den første man kommer til. Herfra er det over 38 km og 2000+ høydemeter tur/retur Trolltunga (over 40 km dersom man går veien i stedet for stien opp mellom P2 og P3). Fra P2 er det 27 km og 1200+ høydemeter tur/retur (nesten 30 km dersom man går veien), mens fra P3 er det 20 km og 800+ høydemeter tur/retur. Vi hadde på forhånd planlagt å parkere ved P2 og bli med shuttlebuss opp til P3, men da vi kom ned til P1 var veien sperret fordi de arbeidet med rassikring av vegen. Vi diskuterte om vi skulle prøve oss på turen og sove i bilen når vi kom ned igjen, eller om vi bare skulle bite i det sure eplet og kjøre hjem igjen. Etter å ha snakket med parkeringsvakten kom det frem at de skulle la biler kjøre i kolonner opp til P2 om et par timer, så vi bestemte oss for å vente. Allerede 15 minutter senere slapp vi videre siden parkeringsplassen hadde fylt seg opp med ivrige turgåere. Veien opp til P3 hadde ikke åpnet for personbiler så tidlig på sesongen, men de hadde startet med shuttlebuss akkurat den dagen vi var der. Snakk om flaks! Oppe på P3 forstod vi raskt at antrekket fra turen til Kjeragbolten ble alt for varmt, så det var rett av med jakker, luer og votter. Det var meldt regn og kaldt, men det var blå himmel, oppunder 20 varmegrader og vindstille. Helt perfekt turvær!

Den første biten opp til ryggen av fjellet var tidvis ganske bratt, men det var hele veien veldig tilrettelagt med steintrapper og klopper. Når man er oppe på ryggen er det småkupert med noen halvlange bakker innimellom, hele veien frem til Trolltunga. Store deler av turen har man flott utsikt ned til Ringedalsvatnet som Trolltunga henger over. Vi valgte å småjogge det meste av turen oppe på ryggen siden vi hadde litt dårlig tid med tanke på lang reisevei hjem. Mesteparten av turen gikk i snø, men det var helt greit å jogge dersom man tåler at det er litt ulendt. Vel oppe ved Trolltunga ble vi vitne til et frieri ute på Trolltunga like etter at vi kom frem. Det var garantert ikke bare vi som satt pris på denne turen. 🥰

• 

• 

• 

• 

Etter å ha vært på Kjeragbolten et par dager tidligere var det ikke noe som helst stress å gå ut på Trolltunga. Den er mye større enn den ser ut som på bilder, og ikke i nærheten like skummel å stå på som Kjeragbolten. Men det var uansett fryktelig artig å ha vært utpå den. Slike nasjonalskatter som disse turene burde alle (som kan) prøve å oppleve i løpet av livet. Etter disse turene er det i alle fall tydelig at turistene er flinkere til å besøke disse stedene enn nordmenn flest. Vi møtte knapt nok en eneste nordmann på noen av de 3 turene i denne ferien, som jo er litt spesielt siden vi var langt utenfor allfarvei i selveste definisjonen av hva Norge er.

På vei ned fortsatte vi joggetempoet og tok igjen alt som var av turgåere som hadde overnattet fra dagen før. Vi var nede på P3 lenge før det var satt opp noen shuttlebuss ned til P2 igjen og vi bestemte oss like greit for å bare jogge videre ned til P2 hvor bilen stod parkert. Det ble 4,5 km og 300 negative høydemeter ekstra langs en svingete asfaltvei. I etterkant fant vi ut at den egentlige turstien mellom P2 og P3 gikk litt lenger bort i dalen. Den hadde vært mye kortere, men også mye brattere. Det var nok greit med den litt lengre ruta ned selv om det var hardt for føttene.

Alt i alt var det 3 veldig flotte turer og også et par veldig fine dager i Stavanger og Haugesund. En veldig fin ferie som vi har fått mange gode minner av.

Gjennomløping av RPL50

Vel hjemme hadde vi på forhånd planlagt å bli med en gruppe fra Romerike Ultraløperklubb å løpe gjennom de 50 kilometerne i traséen til “Romeriksåsen på Langs” fordelt på 3 dager i langhelgen. Det ble litt endring i planene som førte til at arrangementet ble kortet ned til én dag, hvor noen løp første og siste tredjedel av løypa (det er bare et par km i mellom slutten av del 1 og starten av del 3 dersom man ikke følger løypa i en 18 km lang “omvei”), mens andre løp hele løypa. Vi ønsket å løpe gjennom alle tre delene – og vi ønsket å gjøre det i riktig rekkefølge. Men vi ønsket ikke å løpe alle 50 km i én tur rett etter fjellturene og skaden til Ole som vi fortsatt skulle være litt forsiktige med. Dagen før de andre skulle løpe dro vi derfor gjennom del 1 (de første 15 km av løypa) alene, for så å løpe del 2 + 3 (de siste 35 km) dagen etter. De ble to utrolig flotte turer som gav oss begge virkelig troen på at dette skal være mulig å gjennomføre. 

Når dette innlegget postes fredag kveld er det bare en halv dag til vi skal løpe vårt livs første ultraløp! Vi gleder oss veldig mye selv om vi ikke helt vet hva vi går til. Dette blir soleklart lengste tur hittil i livet for oss begge. Det er denne turen vi har trent målrettet for i ett år!

• 

• 

• 

• 

Som lovet lenger opp i dette innlegget kommer det for de spesielt interesserte en video fra turene i ferien. Den er lang (sa brura), men det er alltid gøy hvis noen andre får glede av det vi har laget.