Spissingen til vårt første ultraløp har begynt, og den siste uken har vi begynt å øke antall km på beina igjen. Håpet er at vi begge kommer oss skadefrie gjennom perioden hvor vi øker treningsmengden. Etter 3-timers løpet forrige søndag, som du kan lese mer om her, valgte vi å stå over trening på mandag. Mandag er normalt sett uansett hviledag for oss siden Jannicke har korøvelser, men det hender Ole tar seg en tur i området allikevel. For å ikke provosere den vonde foten til Ole ble det styrketrening på tirsdag før vi på onsdag tok en rolig tur på stolpejakt i nærområdet.
Stolpejakten i Fenstad gikk i såpass kjente områder at vi allerede har løpt forbi de fleste stolpene på trening, men runden bød likevel på noen nye områder for oss begge, med både flotte stier og god utsikt. Her blir det helt klart flere alternative treningsrunder i tiden fremover.
Torsdag ble det intervalltrening på oss siden vi også trenger noen flere økter med litt fart i beina. Det er nok her vi har vært minst gode den siste tiden. Det ble en hard økt for bena, men det passet oss begge bra siden Jannicke kun skulle løpe en kort etappe i Holmenkollstafetten lørdag (hun hadde vakthelg på jobben), mens Ole skulle løpe rolige langturer i Ecotrail løypa med folk fra Romerike Ultraløperklubb (RULK) fredag, lørdag og søndag. Jannicke rotet seg litt bort i skogen der vi løp intervaller, så hun fikk over2 km ekstra med nedjogg tilbake til bilen. 😅
Etter jobb på fredag løp Ole gjennom de siste 16 km av Ecotrail 80 km løypa sammen med medlemmer fra RULK og et par ekstra folk som hadde blitt invitert via “Norsk Ultra” gruppen på Facebook. Olav var med, og tjuvstartet ca. en halvtime foran resten av gruppa for at de skulle bli ferdig samtidig. Ryggen hans var derimot såpass bra på denne turen at de andre aldri klarte å ta han igjen, som jo er veldig godt nytt. Denne turen var det Ole, Ragnhild og Jørgen fra RULK, samt Anita og Marcin som også ble med. Det var på forhånd avtalt at dette skulle være en “rolig-gruppe” med lav fart, men vi antar at “rolig” for folk som løper tusenvis av kilometer i året er relativt. De første 6 km gikk på en småkupert sti langs Lysakerelva i variert tempo. Mer enn sakte nok for Ole som er god i teknisk terreng. De siste 10 km gikk på asfalt og grusveier i en fart rundt 6 min/km som er en fart Ole sjelden holder på trening. Det er ikke noe problem med den farten isolert sett, men beina skulle tross alt gjennom enda 65 km de neste to dagene (og hadde både styrketrening og intervaller i beina fra før av). Det er ikke mange måneder siden dette var konkurransefart på 5 km! På den positive siden var det ikke lenger noen kjenninger til smertene Ole hadde under venstre fot etter 3-timers løpet forrige søndag.
Allerede tidlig lørdag morgen skulle Ole, Olav og 5 andre løpere dra gjennom de første 32,5 kilometerne av Ecotrail 80 km løypa, så etter økten fredag kveld var det bare å kjøre rett hjem for å klargjøre sekken og få litt søvn. Restitusjon for beina ble det lite av. 😂 Lørdagen var det, heldigvis for Ole sin del, delt opp i en “rask-gruppe” og en “rolig-gruppe”. Noen eliteløpere i den raske gruppen, og Ragnhild, Marit og Ole i den rolige gruppen (Olav gikk etter, men skulle se an alternative ruter til dagens destinasjon dersom ryggen ikke tillot noe jogging). Allerede de første minuttene ble det klart at denne dagen heller ikke kom til å bli veldig rolig for Ole sin del. Det ble for det aller meste løpt rundt 6 min/km i motbakke langs Akerselven fra Grønland og opp til Maridalsvannet hvor de fortsatt kunne se den raske gruppen foran seg i bakken. Der måtte Ragnhild gi seg for dagen da hun følte seg uvel, så da ble det kun selskap av Marit resten av runden. Hun er en veldig god løper, så Ole fikk mer enn nok å bryne seg på de siste 24 kilometerne også. Etter at de hadde løpt langs Maridalsvannet fortsatte turen over Fageråsen før de fortsatte sørover mot Sognsvann. I sørenden av Sognsvann ble det gjensyn med Olav som hadde tatt en 8 km kortere rute fra Maridalsvannet og bort til Sognsvann. Olav slapp samtidig også det tyngste partiet av hele Ecotrail løypa over Fageråsen, og det passet godt fartsmessig å holde følge med han et par kilometer opp til toppen av Vettakollen, før Ole og Marit løp resten av veien opp til Frognerseteren hvor bilen stod parkert. Dagen endte på 32,58 km og 1067 høydemeter etter 4 timer og 32 minutter med løp, jogg, gange og bildetaging – ikke veldig langt etter den raske gruppen. Det var en veldig flott tur i vakkert terreng og godt selskap, men farten var nok tett oppunder Ole’s konkurransefart på en slik trasé med slitne bein. Utover kvelden fikk han vondt på utsiden av høyre fot (motsatt fot fra forrige helg) som etter hvert ble litt vond å gå på, men ikke verre enn at det skulle være mulig å jogge litt rolig på den søndag.
Jannicke på sin side fikk hjelp av en kollega til å holde fortet på jobbvakten lørdag slik at hun kunne delta på Holmenkollstafetten sammen med flere av de andre kollegaene sine. Vi var med andre i samme området, men på vidt forskjellige turer denne lørdagen. Jannicke var veldig spent på farten hun skulle klare å holde, men det er tydelig at formen er på rett vei, for hun gjennomførte etappen sin med en snittfart på 5:01 min/km! Dette var utrolig oppmuntrende og definitivt et steg i riktig retning. Det var kjempegod stemning både i og langs løypa med tusenvis av deltakere og tilskuere. Stort sett alle kollegaene løp også raskere enn forventet, og slik blir det selvsagt godt humør av. Etter løpet feiret de på Baltazar restaurant med masse god mat og drikke. Alt i alt en veldig flott opplevelse som frister til gjentakelse.
Søndag morgen reiste Ole og Olav på nytt ned til Oslo, denne gangen for å komme seg gjennom de midterste 32 km av Ecotrail løypa. Olav skulle starte med en snarvei som er 4 km kortere og et par hundre høydemeter mindre i starten av løypa for å få et forsprang på de andre. Denne dagen var det Ole, Ragnhild, Ninette og Jonas som skulle løpe i rolig-gruppa, men det ble fort klart at Ninette og Jonas som begge er utrolig gode løpere gjerne kunne holde et høyere tempo spesielt i motbakkene. Målet for Olav var å holde unna for Ole og Ragnhild frem til en lang motbakke etter Sørkedalen etter henholdsvis ca. 16 og 20 km. Målet for Ole og Ragnhild var å ta igjen Olav før de kom over toppen og inn på litt mer teknisk terreng ned mot Fossum. Ole og Olav kan følge hverandre på livetrack og hadde god kontroll på hvor langt unna de var. Olav gikk på for harde livet opp motbakken for å holde de andre bak seg, mens de bak gikk for harde livet for å klare å ta han igjen. 🤣 Om det ikke er tydelig fra før av, så er konkurranseinstinktet sterkt i denne familien. Men et mål er et mål, og helt oppe på toppen klarte de akkurat å ta han igjen på et punkt alle tre var fornøyd med. Det var allerede på forhånd avtalt at vi skulle holde følge resten av veien etter at Olav ble tatt igjen, noe Ole trolig uansett måtte ha gjort ettersom foten nå hadde blitt svært vond å løpe på. Alt det harde underlaget de siste dagene er uvant for kroppen og det er nok lurt å lytte litt på den når den sier at man må ta det litt med ro. Selv om resten av turen tilbake til punktet vi startet fredag var vond gikk det allikevel ganske radig med farten. Olav var i stand til å jogge mer enn på lørdag, så snittfarten for Ole ble ca. den samme begge de to siste dagene. Søndagen var det riktignok “bare” 785 høydemeter, så litt lettere var det jo.
Utover søndag kveld og frem til skrivende stund onsdag er det fortsatt veldig vondt i foten til Ole. Vondt nok til at han ikke klarer å stå på foten. RICE prinsippet testes ut til det fulle: Rest, Ice, Compression, Elevation. Her er det med andre ord hvile for foten, nedising av det vonde området, kompresjonsbandasje og foten høyt mesteparten av døgnet som gjelder. Vi satser på at et par rolige dager til vil gjøre nytten, hvis ikke må han oppsøke fagfolk for å få mer informasjon om hva som er galt.
Mandag kjøpte Jannicke seg nye mengdetreningssko som hun feiret med å løpe vår mest brukte 10 km løype i nabolaget. Etter en vakthelg på jobben er det ekstra deilig å ta seg en sen kveldstur for å få koblet av litt – også trenger hun jo å logge en god del kilometer på beina frem mot Romeriksåsen på langs som begynner å nærme seg med stormskritt.
Tirsdagen (også kjent som 17.mai for folk flest) ble Jannicke med svigerfar Olav på stolpejakt på Dragsjøkartet ved Årnes. Ole har fortsatt veldig vondt i foten og fulgte kun med de på livetrack. #stalker 😅
På denne turen fikk Jannicke også testet ut vårt splitter nye GoPro kamera litt. Vi gleder oss masse til å utforske kameraet mer nå som vi har en del fine turer foran oss allerede om et par uker, så det skal nok bli flittig brukt fremover. Turen i seg selv ble (inkludert en bomtur på et par km) ca. 12 km på grusveier og stier i flott natur. Det finnes helt klart verre måter å bruke en fridag på.
Den kommende uken hadde vi egentlig planlagt litt felles langturer, men foten til Ole trenger fortsatt hvile. Jannicke skal uansett sørge for å få logget en god del kilometer i beina, og har allerede planlagt en del felles turer med Olav. Vi håper begge at Ole sin fot tåler å bli med til helgen igjen (eller aller helst enda tidligere). Fredag kveld blir det i alle fall bransjetreff på Jessheim for oss begge. Vi jobber i samme bransje, så da er det naturlig at vi begge (eller ingen) stiller opp. Lørdag skal vi ut og shoppe gifteringer, eller i det minste se på utvalget dersom ingen stikker seg ut for oss. Med så lite utenomaktiviteter planlagt den nærmeste uken bør det bli plenty tid for en og annen treningstur. 🏃♀️🏃♂️
