Samtidig som skaden i foten til Ole har ført til null treningsøkter de siste 10 dagene har Jannicke hatt kanskje sin beste periode med trening siden hennes skade i vinter. Med unntak av lørdagen hvor vi reiste til Flisa for å kjøpe gifteringer 💍 har Jannicke hatt 9 gode treningsøkter de siste 9 dagene. Formen er merkbart bedre, noe som vises tydelig når en rolig joggetur før jobb går i det som var konkurransefart rett før skaden i vinter. Det har blitt både styrketrening, rolige langturer og noen raskere turer på rundt 6 km for å få den variasjonen som er anbefalt for de målene vi har satt oss.
Siden Ole fortsatt ikke klarer å stå oppreist uten smerter i foten har det for Jannicke blitt en del turer med svigerfar Olav som stort sett alltid er med på litt Stolpejakt hvis muligheten byr seg. Torsdag ble det to kart – først kartet i Skogbygda og deretter dro de til Sæterlisjøen i Sør-Odal for å ta det kartet i samme slengen. Det ble to flotte turer på til sammen litt over 16 km.
Fredag skulle vi begge på bransjekveld på Jessheim, så det ble ikke tid til trening etter jobb. Derfor ble det like gjerne ca. 40 minutter joggetur i nabolaget før jobb. De som kjenner oss godt vet vi er dedikerte når vi frivillig står opp før jobb for å gjøre noe som helst, men når man først er i gang er det jo en herlig måte å starte dagen på.
På søndag ble det nok en stolpejakt for Jannicke og Olav. Denne gangen på Jessheim-kartet, i skogen mellom Jessheim og Hauerseter. Turen ble oppunder 13 km, og Jannicke fikk samtidig testet ut det nye kameraet litt mer.
Mandag skulle egentlig være hviledag, men Jannicke var ikke vondt å be da ei venninne ønsket å ta en tur rundt Ellingsjøen på kveldstid. Det er noe som er utrolig deilig med å være i form til å kunne kose seg med en slik tur selv om kroppen strengt talt burde være ganske sliten etter masse trening.
I går og i dag, onsdag, er det ganske travelt på kveldstid for Jannicke, og dedikert som hun er nå i perioden inn mot RPL om halvannen måned ble det selvsagt begge dagene en joggetur før jobb. Vi er begge B-mennesker med ekstra stor “B”, så det er disse øktene som viser den virkelige viljen til å ta den ekstra treningsøkten man egentlig har aller mest lyst til å lure seg unna.
For Ole sin del har den siste uken mer eller mindre bestått av å ikke belaste foten i det hele tatt. Det har helt siden helgen han løp gjennom Ecotrail løypa vært vondt bare å stå oppreist, med tiltagende smerter dess lenger han står oppreist. Mandag fikk han endelig kommet seg til fysioterapeut siden dette ikke har blitt noe bedre. Frykten var på forhånd at det var snakk om et tretthetsbrudd, men håpet var at det dreide seg om noe som heter “cuboid syndrom”. Det er kort fortalt når cuboid benet i foten er forskjøvet i forhold til de andre knoklene i foten, som forårsaker smerter ved belastning. Etter å ha lest om alle mulige vondter man kan ha i foten var det denne som gav mest mening. Dette er også en relativt kjapp fiks hos en spesialist som manipulerer beinet tilbake i riktig posisjon. Etter en haug av tester hos fysioterapeuten (og hans kollega) tror de derimot ikke at det dreier seg om noen av disse variantene. De sa begge at de mistenkte tretthetsbrudd på grunn av måten jeg beskrev smertene, men vibrasjonsgaffelen de testet med ga ingen verdens kjenning i foten. Smertene har heller ikke blitt verken bedre eller verre av masse hvile den siste uken. De kjørte deretter en hel del tester og behandling for cuboid syndrom, men heller ikke det virker spesielt sannsynlig. Teorien de har landet på er at dette må dreie seg om “peroneal tendonitis” (peroneal senebetennelse). Kortversjonen av dette er at muskelen på utsiden av leggen er så overarbeidet at senene ned i foten har strammet seg så mye at et par av knoklene i foten går ut av posisjon. Foreløpig er det litt tidlig å si om behandlingen hjelper noe særlig ,men Ole skal tilbake allerede senere i dag for oppfølging. Trolig er det masse hvile som er den beste medisinen mot dette. Dette problemet kan vare alt fra noen få dager til flere måneder, så nå er det bare å krysse fingrene og håpe det går over kjapt.
Neste uke har vi ferie, og allerede på lørdag reiser vi til Stavanger hvor vi har planlagt å komme oss opp på Preikestolen og Kjeragbolten før vi reiser videre. Planen er deretter å komme oss opp på Trolltunga før vi reiser hjemover og løper gjennom hele RPL løypa siste helgen i ferien. Det er med andre ord litt dårlig timing med denne skaden, men vi håper på et lite mirakel som tillater at Ole får blitt med på disse turene uten å forverre skaden. Vi starter rolig med Preikestolen og ser an foten deretter, før vi tar de litt lengre turene. Uansett skal vi nok klare å bruke tiden på ferien godt. 😎
P.S.: I kveld skal vi og Olav på Åråsen for å se LSK banke VIF 5-0 (minst). Sist vi var på kamp sammen var samme oppgjør i november, i duskregn og et par plussgrader. Hadde det ikke vært for den knallgode stemningen og enorme mengder pyro hadde vi fryst halvt i hjel. Vi satser på et litt varmere og mer målrikt oppgjør denne gangen. ⚽
