Som varslet i forrige blogginnlegg har vi nå gått til anskaffelse av både nye terrengsko og nye karbon asfaltsko. Allerede samme dagen som vi handlet nye sko hos Löplabbet Pilestredet gjogget vi årets første runde på stolpejakten – nå med våre nye terrengsko. Jannicke må fortsatt ta opptreningen etter skaden litt piano, så vi har ikke overdrevet med for mye løping på disse turene. Det ble uansett en flott runde i Groruddalen (OBOS Ulven Vollebekk-runden) i deilig vårsol.
Skoene vi endte opp med å kjøpe etter testing av litt diverse sko var de parene vi allerede hadde sett oss ut i forkant. Vi endte begge opp med å kjøpe oss “Hoka One One Speedgoat 4” (tygg på den du) terrengsko. Disse har god demping og godt grep både på grusvei og stier med glatte røtter og steiner. Perfekt til vårt bruk på lange turer. Skoene er foreløpig testet på 4 stolpekart samt 1 intervalltrening, og så langt er vi strålende fornøyde med skoene. Disse skoene krever nok noen flere kilometer på tur før de er helt inngått, men førsteinntrykket er uansett veldig bra. Det blir enten disse skoene eller våre Altra Olympus 4 (evt. Altra Mont Blanc BOA hvis vi rekker å få tak i slike i god nok tid for skikkelig testing) når vi stiller opp i Romeriksåsen på Langs 50 km.
Også da vi skulle velge asfaltsko var vi enige. Valget falt på de relativt stivt prisede “Nike Air Zoom Alphafly NEXT%” (en god munnfull der også altså). Det føltes ut som å løpe på små trampoliner festet til føttene da vi testet de på mølla, og planen er å bruke disse til et par av de lengre konkurransene på hardt underlag som vi har meldt oss på senere i år. Disse skoene er dyre, men viden kjent for å være de beste på markedet. Definitivt de beste skoene vi har løpt med! Disse skoene var gode på føttene fra første steg, så disse sparer vi frem mot konkurransene senere i år. Jannicke har testet sine på én intervalløkt og er helt forelsket i skoene. Ole på sin side har irritert seg en stund over at Garmin (og Strava) har sagt at hans PB på 5 km er tregere enn han faktisk løp i Norgesløpet i oktober. Derfor var det en ypperlig mulighet til å sette ny PB når han allikevel skulle teste de nye skoene. Den gamle rekorden satt i oktober var 27:12 (dette er tiden fra Norgesløpet – mens Garmin og Strava mente den var på 28-tallet), så målet nå var å komme seg under 25:00. Etter å ha åpnet de første 4 km på jevne 4:45 – 4:48 min/km var det igjen krefter til litt høyere fart den siste kilometeren som endte på 4:19. Ny PB er nå 23:26. En forbedring på nesten 4 minutter siden oktober uten å trene spesifikt for fart må sies å være veldig bra. Med startnummer på brystet kunne nok fort tiden vært på midten av 21-tallet per dags dato. Det er litt uvisst hvor mye av dette som skyldes skoene og ikke, men på intervaller uten disse skoene har det vært fryktelig hardt å holde samme tempo på 4-minutters drag. Vi har med andre ord stor tro på at disse skoene vil hjelpe oss med å spare bittelitt krefter på de veldig lange løpene. Sånn sett vel verdt investeringen.
Som nevnt tidligere i dette blogginnlegget har vi begynt årets stolpejakt. Vi har ingen større mål med stolpejakten i år utover at det byr på fine alternativ til de vanlige trenings områdene våre. Allikevel er vi nok bygd slik at det vanskelig lar seg gjøre å begynne på et kart uten å ta alle stolpene når vi først er der. Denne og forrige uke går med til raskere intervalløkter, styrketrening og rolige restitusjonsøkter. Grunnen til dette er at Ole fikk mange langturer i mars da han var med på Romerike Ultraløperklubb (RULK) sin mars-utfordring, som bestod av å gjennomføre minst 10 dager med halvmaraton (eller lenger), og av samme grunn litt lite fartstrening. Denne perioden med kortere turer passer også bra med opptreningen til Jannicke. Restitusjonsøktene har så langt endt i 3 turer fordelt på 4 stolpekart. To av kartene fordelt på to turer i Oslo som vi gjogget sammen, og to av kartene i Ås på én tur med Ole’s far Olav i rask gange (Ole med 10 kg vektvest). Det er herlig å endelig kunne ta noen turer i skog og mark igjen, selv om det fortsatt er noen partier med is rundt omkring.
I påsken (9.-18. april) skal Ole igjen være med på en ny utfordring med RULK. I løpet av disse 10 dagene må han løpe minimum 100 miles / 161 km. Det gir et snitt på minst 16,1 km hver eneste dag. Dette er også litt av grunnen til at fartstrening og styrketrening prioriteres i perioden mellom disse utfordringene. Ole har jobbvakt hele påsken og planlegger derfor å gå hardt ut med langturer den første helgen, før vakten begynner (vakt = svært usikkert hvor mye tid som blir til overs for trening). Lørdag planlegger vi å reise til Moss sammen med Olav for å ta 2 store stolpekart i ett jafs. Det vil gi ca. 40 km på én tur – Ole’s lengste til nå. Jannicke skal også være med, men vi jobber fortsatt med hvordan vi skal få det til med tanke på skaden hennes. Enten blir hun med på ett av kartene til fots før hun reiser hjem i egen bil, eller så sykler hun deler av kartene for så å bli med til fots på resten. Søndagen følges opp med 6 nye områder i Nordre Follo (Kolbotn, Langhus og Ski) som også totalt sett skal gi rundt 40 km. Disse kartene er fine for Jannicke å sykle stort sett hele veien. Dersom dette lar seg gjøre er allerede 80 km gjennomført de to første dagene, noe som reduserer snittet Ole må løpe de neste 8 dagene til 10-11 km per dag. Dette er mer gjennomførbart når han samtidig har vakt. Kanskje det til og med blir mulig å gjøre om en tur eller to til intervalltrening? 🤪
Noe av det vi liker med Stolpejakten er at rundene kan legges opp på flere måter. Man kan ta korte og lette turer, slik vi har hatt noen av den siste uken, eller man kan legge opp til lange turer i opptreningen for ultraløp, slik som i den kommende helgen. Og man har samtidig noe å “finne på” når man hele veien bare har noen hundre meter til neste stolpe. Det slår lett det å løpe rundt og rundt i det samme gamle området man alltid trener. Det hadde helt klart vært raskere å bare løpe distansen i ett strekk i stedet for å plukke en haug av stolper man må lete etter, men i denne opptreningen er det først og fremst tid på beina som er nøkkelen – og da kan man like gjerne ha det litt gøy mens man holder på.
Vi gleder oss over at opptreningen til Jannicke er på rett vei, og at hun stadig kan bli med på lengre turer uten vondter i foten. Snart blir også hun med på de lange turene helt uten sykkel, og da kan vi ta også de lange turene i skogen sammen igjen. 🙌
Hurra for stolpejakten – og for dere.
Men, de derre Nike fly-skoene er jo nesten juks. Hadde jeg hatt slike for 40 år siden ville jeg løpt mila på 30 😀
Haha, det tviler jeg ikke på. Vi sa akkurat det samme – det føles nesten ut som juks når man spretter bortover veien som Skippy.