TILBAKE FRA SKADE

Det har gått 4 uker siden Jannicke fikk påvist begynnende tretthetsbrudd i foten, og etter mye tålmodighet og alternativ trening kan hun nå endelig så smått begynne å jogge igjen. Disse 4 ukene har vært litt kjedelig for oss begge, men en god erfaring å ta med seg videre. Kjedelig for Ole siden han har måtte trene mer eller mindre alene de siste 20-25 øktene. I denne perioden har han også gjennomført Romerike Ultraløperklubb sin mars-utfordring som var å løpe minimum halvmaraton distanse 10 dager i løpet av måneden. Det er spesielt disse langturene som har vært kjedelig å ta alene nå som han i tillegg i stor grad må løpe på asfalt i nærområdet (vi har fantasert om å gå rundt på stiene med hårføner for å få noen stier å løpe på snart). Jannicke på sin side har nok kjedet seg enda mer, som ikke har fått lov til å trene løping i det hele tatt. Det er utrolig kjedelig å måtte drive med alternativ trening når man kjenner at kroppen endelig begynner å komme skikkelig i form (som kanskje var årsaken til at vi presset på litt for raskt med treningen som igjen forårsaket skaden). Det har blitt en del timer på elipsemaskin, spinningsykkel og i svømmehallen for å holde kroppen i gang. 😴

Etter en del besøk hos fysioterapeut den siste tiden kunne han denne uken endelig glede oss med at Jannicke så smått kan begynne å jogge igjen. Først halvannen km jogg, så halvannen km gange. Kjennes foten bra ut kan vi øke distansene gradvis. I løpet av den neste måneden skal hun mer eller mindre være 100% løpbar på lange distanser igjen, så nå gjelder det bare å ikke bli for ivrig i starten, før foten er klar for litt lengre turer. 🤩 Frykten for at formen nå skulle være totalt ødelagt etter noen rolige uker var stor, men gleden var desto større da første løpetur gikk veldig greit. Farten på rolig jogg var til og med litt raskere enn normalt, men det kan jo også ha litt med gledesrusen og det fine været å gjøre også. Litt stiv i hofter osv, men det er bare normalt etter å ha holdt seg unna løping i en så “lang” periode. Gleden over å endelig kunne jogge igjen trumfet alle andre følelser – spesielt når denne turen ble tatt i nydelig vær. Vindstille, blå himmel og 10 plussgrader på bar asfalt og grusvei står i sterk kontrast til siste turen vi hadde sammen for en måned siden, i sur vind med duskregn i et par minusgrader på isføre.

Nå gleder vi oss begge til å trene litt mer målrettet frem mot RPL50 som går i slutten av juni. Ole er for øvrig påmeldt Romerike Ultraløperklubb sin april-utfordring som innebærer å løpe minimum 161 km i løpet av de 10 påskedagene, men utover disse 10 dagene har vi all verdens tid til å trene akkurat slik vi føler blir best for å bli klare for årets første store utfordring. Snart blir det isfrie stier i skogen, og det er ingenting i hele verden vi ser mer frem mot akkurat nå! 🥰🏃‍♀️🏃‍♂️

Vi skal feire at Jannicke er tilbake fra skade ved å kjøpe oss både nye terrengsko, og våre første par med karbon-sko til veiløping. Det blir veldig spennende! Vi har sikkert sett 40 videoer og artikler med forskjellige tester av sko, haha. 🤓 3 av årets 4 planlagte ultraløp går tross alt på hardt underlag, selv om vi normalt sett foretrekker å løpe på stier langt inne i skogen. Vi gleder oss masse til å endelig kunne ta fatt på de store utfordringene. Motivasjonen er skyhøy nå som vi nærmer oss sommeren! Vi håper at du som leser også finner motivasjon til å holde deg gående mot dine kortsiktige og langsiktige mål. Hvis vi kan – så kan alle. 🏃‍♂️🏃‍♀️✨