Selv om vi har vært ganske forsiktige med å øke treningsmengden gradvis har det nå for Jannicke resultert i et begynnende tretthetsbrudd i foten, grunnet for mye hard belastning (trolig pga. veldig mye løping med harde piggsko gjennom vinteren). Hun har blitt pålagt 3 uker med totalt løpeforbud, noe som selvsagt er veldig kjipt nå som formen begynner å bli veldig bra. Derfor blir det en hel del alternativ trening for Jannicke de neste ukene, som svømming, elipsemaskin og rolige gåturer med krykker. I tillegg skal hun få laserbehandling hos fysioterapaut som forhåpentligvis vil fremskynde healing-prosessen. I stedet for å gå i kjelleren og tenke at dette ødelegger for årets første store mål (Romeriksåsen på Langs 50 km i slutten av juni) velger vi heller å se på dette som en mulighet til å virkelig bygge opp motivasjonen til å løpe igjen. Innen de 3 ukene har passert vil det trolig allerede være mulig å jogge en hel del steder på barmark, samt at stolpejakten så smått har begynt. Da vil vi automatisk få en del treningsrunder som ikke bare blir samme runden hver eneste dag. Det gledes!

Jannicke tok seg en sen kveldstur på krykkene mens Ole jogget med Bajas rundt Fenstad.

Ole har på sin side blitt med på en utfordring satt av Romerike Ultraløperklubb, hvor han skal løpe minimum halvmaraton distanse 10 dager i mars. Denne første uken har han klart det 2 ganger, selv om det har vært travelt med vakt på jobben. Det har han løst både ved å løpe før jobb og etter midnatt et par av dagene, som begge deler kanskje ikke er innenfor vår norm, men det er i det minste god trening til Bislett 24 som går i november. Der blir det plenty med runder hvor man løper trøtt og ufokusert. Uansett bør det holde med 2 slike dager i uken for å oppnå 10 i løpet av mars, så han er i god rute.

Trøtt i trynet. Det var på denne turen Jannicke måtte avbryte turen pga. smerter i foten, som viste seg å være påbegynnende tretthetsbrudd.

Vi har den siste tiden fått mange henvendelser fra folk som sier vi inspirerer de til å komme i bedre form, begynne å jogge, legge om livsstilen, eller lignende. Det er kanskje det største komplimentet vi får, og også en stor del av grunnen til at denne bloggen ble til. I den forbindelse har vi også tenkt en del på hva og hvem som inspirerer og motiverer oss til å holde på slik vi gjør. Disse menneskene og tingene som motiverer oss er nok spesielt viktige for oss nå som vi ikke får trent sammen på flere uker (eller løpt i det hele tatt for Jannicke sin del). I dette blogginnlegget skal vi etter beste evne forsøke å forklare hva og hvem som motiverer oss, og hvorfor. Kanskje også du som leser finner ny motivasjon til å gjennomføre noe DU drømmer om å gjøre.

Først av alt er det en hel del løp som motiverer oss til å ta den ekstra treningsøkten når det er dårlig vær, eller lysten ikke helt er der. Helt spesifikt trener vi nå først og fremst mot årets første store mål som er Romeriksåsen på Langs 50 km (RPL 50). Vi har tidligere løpt gjennom traséen i 3 deler, og planlegger å gjøre det samme i begynnelsen av juni. Løypa går i flott skogsterreng, og har ikke alt for mange høydemeter selv om turen tross alt starter med en 3 km lang motbakke. Det å kunne gjennomføre nettopp dette løpet som far/svigerfar Olav har arrangert i flere år nå, er den aller største årsaken til at vi holder oss motiverte akkurat nå.

Her tar vi en pust i bakken underveis i del 3 av 3 av RPL 50 traséen som vi løp med far/svigerfar Olav høsten 2021.

Senere i år skal vi også delta på Eidsvoll 6-timers (6 timer i ring på asfalt), Sandefjord Backyard (6,7 km løype som starter hver time i 12 timer – totalt litt over 80 km) og Bislett 24-timer (24 timer i ring på innendørsbanen på Bislett). Disse løpene er i bakhodet på en del av treningene vi gjør, men vi begynner ikke å trene spesifikt mot disse løpene før etter at vi har løpt RPL 50 i slutten av juni. I tillegg har vi også satt igang planleggingen av en del fjell som skal bestiges. Les mer om vårt fjellprosjekt her.

Hva så med neste år, og årene etter? Neste sommer skal vi gifte oss, og vi antar at det vil gå med litt tid til planlegging av bryllupet etter hvert som den store dagen nærmer seg. Selve bryllupsreisen blir satt til Afrika med 1 uke opp/ned Kilimanjaro, 1 uke på safari, og 1 uke på stranda, og da er det ikke mye igjen av feriedager eller sommer til å planlegge noen store løp akkurat den sommeren. Men det er allikevel et par løp vi mer eller mindre har spikret for neste sesong. Ecotrail Oslo har en rekke distanser, og her frister det aller mest med 50 km eller 80 km. Løypa ser flott ut (vi har sikkert sett 4 timer fra løypa av diverse folk på YouTube), og skal ikke by på de alt for store problemene rent teknisk. Også er høydeprofilen veldig snill, som bildet nedenfor illustrerer. Vi planlegger også å delta på RPL 50 neste år igjen, da dette er litt av årsaken til at vi startet å trene for nettopp ultraløp. Denne blir nok årlig tradisjon så langt det lar seg gjøre.

Dette er høydeprofilen til 50 km som nok er mest aktuell for neste år. Veldig snill profil.

Vi har det siste halve året sett haugevis av timer på løpevideoer på YouTube (noen av filmskaperne nevner vi lenger ned i dette innlegget). Det er noen løp som peker seg ut når vi snakker om hvilke løp vi en gang i fremtiden ønsker å delta i:

Lofoten Skyrace: Vertikal kilometer (1000 høydemeter omtrent rett opp), 10 km, 15 km, og 32 km. Her er det 32 km som frister oss mest. Her møter man på alle typer underlag. Sti, asfalt, grusvei, snø, sand, gjørme. Teknisk løype som kan by på en del utfordringer. Og er man heldig med været vil man også få helt utrolige opplevelser med utsikten.

32 km byr på en del stigning i typisk Lofoten-terreng, men denne løypa skal være overkommelig for oss.
Promo video for løpet fra et tidligere år.

Lofoten Ultra trail: 12 km, 24 km, 48 km, 50 miles (også som staffett), 100 miles (også som stafett). Litt avhengig av form og erfaringer fra andre løp vi gjør innen denne blir aktuell, så er det 50 miles eller 100 miles som frister mest. Løypetraséen og videoen nedenfor gir en god indikasjon på at dette ser ut til å være en tøff, men særdeles flott tur. Hvis vi først skal delta på slike distanser er denne definitivt på lista!

En stor utfordring, men dette løpet tror vi er verdt slitet det vil være å komme seg gjennom.

Tromsø Skyrace: Vertikal km (1000 høydemeter mer eller mindre rett opp), Bønntuva 18 km, Tromsdalstind 32 km, Hamperokken 57 km. Her er det Hamperokken 57 km som frister mest. Løpet er arrangert av blant andre Kilian Jornet (som du kan lese mer om nedenfor) og hans kone Emelie Forsberg. Dette er det drøyeste løpet vi har på ønskelisten, selv om det ikke er spesielt langt i denne sammenhengen. Løpet er nok i gråsonen av hva vi klarer rent mentalt, for her er det snakk om utrolig bratte heng, smale egger, og potensielt stygge skader. Da hjelper det heller ikke å ha sterk høydeskrekk. Hamperokken Skyrace er “bare” 57 km, men har sinnsyke +4700 høydemeter! Denne løypa blir ikke for oss i 2023, for å si det slik. 😂 Per dags dato hadde vi heller ikke klart tidskravene på de forskjellige checkpoints. Videoen nedenfor gjør oss allerede klamme i hendene, men det er nettopp slike utfordringer som vil pushe oss til å bli bedre versjoner av oss selv. Denne er på agendaen kanskje allerede for 2024.

Burde vi egentlig ønske oss denne turen? 😅

Stranda Fjord Trail Race: 12 km, 25 km, 48 km, og 100 km. Her er det i så fall 100 km som ville vært aktuelt. Uendelig med flott landskap, men ville vi klart å nyte det med 7140 høydemeter? Det er helt syke tall, men med dedikert trening har vi troen på at vi kunne klart det. Denne konkurransen ligger også i så fall noen år inn i fremtiden for vår del. Denne videoen fra Stranda 100K laget av Göran Winblad (les mer om han nedenfor) er den som først fikk oss til å se i denne retningen. Han har også laget en video fra da hans samboer (nå kone) deltok i sitt aller første ultraløp – Romeriksåsen på langs 50 km!

Relativt drøy løypeprofil. Ikke for lettskremte!
Dette er nok som tittelen sier, kanskje Europas tøffeste 100 km.

Rondane 100: 100 km, og 100 miles (161 km). Begge distansene frister. Men om formen tillater det om et par år er det 100 miles som frister mest (vil jo ikke gå glipp av de ekstra 60 km i slik natur). Mer eller mindre hele løypa går i nydelig fjellterreng, og er man ekstra heldig får man soloppgangen akkurat mens man “løper” over en av 2000-meters toppene. Se videoen nedenfor for litt videoklipp fra traséen.

Litt lang video, men verdt en titt hvis dette løpet er aktuelt for deg, eller du bare ønsker å se noe av naturen i Rondane.

Utenfor Norge er det selvsagt også en del løp som frister. Ett vi nok hadde klart allerede i år er Laugavegur på Island. Det er opprinnelig en 55 km tur-løype (litt som vår versjon av Finnskog-leden) som man normalt bruker 4 dager på å gå med sekk og oppakning. Løpet ser relativt snilt ut med sine 1900 høydemeter, og distansen er overkommelig. Også har vi jo i så fall en unnskyldning for å ta en liten ferie på Island hvor ingen av oss har vært før. Win-win.

TransGranCanaria: Spania / Gran Canaria. 15 km i flere varianter (for familier, barn, osv.), 26 km, 43 km, 62 km, og 126 km. I dette flotte arrangementet tror jeg ikke vi kan gå glipp av den klassiske 126 km distansen som krysser hele øya. Den lengste løypa har nesten 7000 brutale høydemeter og svært varierende værforhold. Selve naturen er spektakulær, og arrangementet er veldig stort og profesjonelt. Etter å ha sett store deler av live-sendingen av 2022-løpet som var nå nylig frister det enormt mye å delta her i fremtiden. Her er det også mange nordmenn som har gjort det veldig bra tidligere.

Brutal løypeprofil.
Det meste av løypa ser ut til å ha veldig flotte stier, og naturen er storslått stort sett hele veien.

Sierre-Zinal: Sveits. “Bare” 31 km, men 2200 høydemeter. Vi snakker mer eller mindre sammenhengende motbakke de første 24 km, før det bærer ned til Zinal. Dette er et av de mest kjente, om ikke dét mest kjente, skyrace løpet som finnes. Løypa er helt latterlig fin, og den kalles av mange “Race of the Five 4000m Peaks” på grunn av de 5 fjellene på over 4000m man kan se fra løypa. Selv de beste løperne i verden kommer tilbake hit år etter år. Litt lang video nedenfor, men syns den viser løypa godt. Dette løpet SKAL vi klare å få med oss én eller annen gang, selv om det er vanskelig å få startnummer. Bucket List løp.

Vi tror ikke man går lei denne utsikten i løpet av løypas 31 kilometer.

Swisspeaks Trail 360K: Sveits (døh 🙄). 367 km / 27610 høydemeter. Hvis all fornuft forlater Ole’s kropp og sjel, så er det mulig han stiller opp på denne en gang i fremtiden. Løpet går igjennom noe av den vakreste naturen denne kloden har å by på, men det er jo absolutt galskap å stille opp på noe slikt. Dette blir et slikt dersom/hvis prosjekt et stykke inn i fremtiden, men absolutt noe å drømme om dersom kroppen skulle tåle distansen etter hvert.

Det eneste som egentlig frister per dags dato med dette løpet utover flott natur, er snopet på matstasjonene. 😂

Cocodona 250: USA. 250 miles (402 km). I likhet med Swisspeaks 360 er dette er et løp Ole kunne tenkt seg dersom galskapen tar fullstendig overhånd. Videoen nedenfor er veldig lang, men ved å skippe litt i den kan dere i det minste se litt av landskapet. Det hadde vært veldig gøy å få med seg et slikt arrangement i USA, og i et landskap som dette området av verden har monopol på.

Bortsett fra selve distansen skal løypa være relativt snill.

Leadville 100: USA. 100 miles (161 km). Dette er ett av de mest kjente ultraløpene som finnes, mye pga. boken “Born to Run”. Selve løpet oppsto da gruvesamfunnet i Leadville ble stengt ned på tidlig 80-tallet. Jim Butera tenkte det var en god idé å arrangere et 100 miles løp i området for å få folk til å komme til Leadville igjen. Boken “Born to Run” handler i korte trekk om en journalist som reiser til villmarken i Mexico for å lete opp “Caballo Blanco” (white horse) som lever med Tarahumara-stammen. Dette folkeslaget er kjent for å løpe svært langt og raskt, i sine hjemmelagde sandaler. Etter mye om og men finner han stammen som han også blir kjent med. Etter noen artikler om stammen får også flere folk opp øynene for dette folkeslaget og hvor gode de egentlig er til å løpe, noe som førte til at villmarksfotografen Rick Fisher overtalte noen fra Tarahumara-stammen til å delta i den gang verdens tøffeste langløp – Leadville 100. Første året gikk det ikke veldig bra, og verden lo av Fisher og påstandene hans. Det hører med til historien at Tarahumara-folket er svært folkesky, og at Fisher av den grunn fikk hentet inn et par løpere som bodde litt mer sentralt for enkelhets skyld. Disse delene av stammen løper av naturlige årsaker ikke like mye som de som bor langt inne i de ugjestmilde dalene. Neste år kom Fisher tilbake med nye løpere fra Tarahumara-stammen. Alle lo av Fisher og Tarahumara-folket da de dukket opp med blant andre 52 år gamle Victoriano Churro. Churro endte opp med å vinne hele løpet mens han løp i sine hjemmelagde sandaler, og folk trodde endelig på myten om Tarahumaraene. Over hele verden begynte folk å endre løpesettet sitt etter å ha studert løpesettet til Tarahumaraene (en hel del folk begynte til og med å løpe helt uten sko). Den dag i dag løper vi ofte med kortere, raskere takt, og lander helst på mellomfot eller forfot, mye på grunn av det vi lærte av Tarahumaraene den gang.

Året etter at Churro virkelig satte Tarahumaraene på kartet skulle Ann Trason (den tidens beste ultraløper) vise verden at selv om hun var kvinne, så kunne hun vinne hele løpet, foran både Tarahumaraene og andre mannfolk. Long story short – Ann Trason satte løyperekorden for damer som fortsatt står den dag i dag (dette var i 1994), men ble allikevel slått med en liten halvtime av Tarahumaraen Juan Herrera. Hans løyperekord stod også i mange år, og det er fortsatt ikke mange som har klart å slå den tiden. Det er for øvrig heller ikke mange menn som har klart å slå tiden til Ann Trason fra det året, noe som sier mye om både Tarahumaraene og ikke minst om Ann Trason sine prestasjoner.

Løypa har ca. 3300 høydemeter, men problemet med denne løypa er heller at hele traséen ligger svært høyt over havet. Laveste punkt på løypa er 2805 meter over havet, og høyeste punktet ligger på nesten 3900 meter over havet. Det sier seg selv at det er ganske brutalt å løpe 100 miles i en tung løype på den høyden. Videoen nedenfor viser løypeprofil og en del av selve løypa, men her er det først og fremst historien som gjør løypa interessant.

Litt lang video, men om du er interessert i løpet finnes det hundrevis av akkurat dette løpet på YouTube.

Det er kanskje de store løpene som motiverer oss, men det er mennesker som i stor grad inspirerer oss. Uten noen form for rangering i det hele tatt, skal vi nevne en del av de nedenfor. Kanskje kan disse være til inspirasjon for deg også, om de ikke allerede er det.

Kilian Jornet: Ett av våre aller største idoler. Uten sammenligning den mest kjente langdistanseløperen i verden. Ole kom først over Kilian da han leste seg opp på Kilimanjaro (hvor vi som nevnt skal ha første del av bryllupsreisen). Mens det er mest vanlig å bruke minst 1 uke opp til toppen, løp Kilian opp OG NED på 7 timer og 14 minutter! Han har senere besteget Mount Everest to ganger på 5 dager, på henholdsvis 26 og 17 timer, uten klatretau eller oksygen. Han har en haug av rekordraske bestigninger også av andre fjell, men han er aller mest kjent for sine prestasjoner i langløp og randonee (kort fortalt en ski de går langrenn med opp et fjell, for så å kjøre alpint ned igjen). I randonee har han vunnet VM 4 ganger, og EM 2 ganger. Som Skyrunner har han vunnet World Series 10 ganger, vunnet VM 3 ganger, og EM 4 ganger. Han har rekorden i omtrent alle store ultraløp. Utenom det rent sportslige er han genuint opptatt av miljøet, og han er også veldig jordnær. En bedre ambassadør for sporten finnes ikke. Kilian er fra Spania (nær grensen til Andorra), men bor nå i nærheten av Åndalsnes med sin svenske kone Emelie Forsberg. Selv er Ole så heldig at han har fått to av Kilian sine bøker signerte. Dette ordnet far Olav da han som Kondis-reporter var i Åndalsnes for å lage reportasje om ett av Kilians rekordforsøk (100 miles).

Disse blir med ut av huset hvis det tar fyr. 😍
Kilian i sitt rette element.

Courtney Dauwalter: Verdens beste ultraløper når det kommer til de virkelig lange distansene. Dama holder samme farten i 300 km som hun gjør i 10 km. Hun slår ofte også de beste mannfolkene i løpene hun stiller opp i, og har løyperekorden i flere store løp – blant annet i Ultra-Trail du Mont-Blanc som kanskje er det største ultraløpet av de alle. Dama er jordnær og veldig morsom. Vi har sikkert sett 50 videoer av dama på YouTube. Hun har en vanvittig imponerende innstilling til det å løpe langt! Vi får alltid lyst til å ta oss en langtur etter å ha sett eller hørt på denne fantastiske dama snakke om løping.

Her er hun etter å ha vunnet (og satt løyperekord) i UTMB.

Maude Mathys: Vi følger en løpeserie som heter “Golden Trails World Series” på YouTube. Dette er en serie med skyraces hvor alle de beste terrengløperne i verden stiller opp (det var også her vi først fant Sierre-Zinal) i en serie løp, for å prøve å kvalifisere seg til den store finalen. Maude er den suverent beste kvinnen i verden på denne typen løp, og slår ofte mannfolkene i løpene hun stiller opp i. Hun har blant annet knust den gamle rekorden i Pikes Peak Marathon med 13 minutter i 2019, og slo det samme året den 21 år gamle løyperekorden i Sierre-Zinal med over 5 minutter. Det er spesielt i motbakker hun knuser all motstand. Hun inspirerer oss i form av å vise at med dedikert og hardt arbeid kan man få til hva som helst.

Her fra Pikes Peak i 2019.

Stian Angermund: Mannen som løper der alle andre må gå. Norges beste skyrunner. I 2021 vant han alle 3 løpene han stilte opp i i Golden Trails World Series, og vant med det sammenlagt selv om han tok et feil løypevalg i finalen og ramlet ned et stup. Kanskje verdens beste på vertikal kilometer (raskest mulig opp 1000 høydemeter). Han har også vunnet blant annet NM i motbakkeløp flere ganger, samt en rekke andre motbakkeløp. Først og fremst er han verdens beste motbakkeløper, men er definitivt ikke dårlig nedover heller. Virker til å være verdens hyggeligste person, og løpegleden hans smitter gjennom skjermen. Man kan ikke se Stian løpe eller bli intervjuet uten å få lyst på en løpetur selv. Vi heier alltid på Stian (kanskje også selv om Kilian er med)!

Dess brattere motbakke, dess større fordel for Stian.

Didrik Hermansen: En av verdens beste ultraløpere. Har vunnet en rekke store ultraløp som f.eks. TransGranCanaria. Har også satt en del løyperekorder. Han er løpecoach for mange norske løpere, og hjelper  mange med å nå sine personlige mål. Også skader det jo ikke at han i likhet med oss løper for Romerike Ultraløperklubb. 🥳

Her som vinner av TransGranCanaria.

Therese Falk: En av verdens desidert beste ultraløpere på vei og bane. På Bislett 24 i 2021 løp hun 261,17 km, som er noe av det lengste noen kvinne noen gang har klart på 24 timer. Det er heller ikke mange mannfolk som har klart denne prestasjonen. Slår et slag for løping, likestilling og psykisk helse. Viser at kvinner klarer akkurat det samme som menn. #LøpSomEnJente

Her fra Bislett 24 hvor hun dro på noen av Norges- og verdens beste ultraløpere på herresiden. Vanvittig prestasjon!

Tina Haraldsen: Evig positive Tina Haraldsen er den ubestridte stolpejakt-dronningen. I 2021 alene registrerte hun 10741 stolper! Det er en imponerende prestasjon både rent logistikkmessig og med tanke på alle kilometerne som er tilbakelagt i diverse terreng. Har i likhet med oss meldt seg inn i Romerike Ultraløperklubb, og deltar i disse dager på et ellevillt høydemeter stunt hvor man skal løpe totalt 49600 høydemeter i løpet av mars. Man kan ikke ikke bli inspirert av denne dama. Vi gleder oss masse til å se hvordan det går i fremtidige ultraløp.

Mer dedikert stolpejeger finnes ikke.

Bjørn Tore Kronen Taranger: Norges eneste som er 100% profesjonell ultraløper (hvis vi ikke tar helt feil). Trener så enorme mengder distanse i løpet av en vanlig uke at han får langdistanse trailere til å se late ut. Har en rekke NM-gull i 100 km og 24 timers øvelsene. Han har også verdensrekorden i å løpe langt på tredemølle i løpet av 24 timer. De som har stått mer enn én time på tredemølle skjønner at det er en bragd i seg selv å være på en tredemølle så lenge uten å dø av kjedsomhet. Prøv selv å sette mølla på litt over hastighet 11, og ligg der i 24 timer! Han er helt klart ikke redd for å skille seg ut, og kjennes lett igjen på løpesett, kroppen full av tatoveringer, farge på hår (ofte en eller annen knallsterk farge), musikksmak (her spilles det hardt), klesstil, osv. Deilig å se at det også i Norge går an å være seg selv 100% og fortsatt være en offentlig figur i denne sammenhengen.

Havnet i Guinness Book of Records etter å ha løpt 264,52 km på tredemølle i løpet av 24 timer.

Leif Abrahamsen: Kanskje Norges beste ultra-ultra løper. Når vanlige ultraløp på “bare” 160 km blir for kort er Leif i sitt ess. Dess mer tortur løypen og distansen er, dess bedre gjør Leif det. Fullførte nylig Spine Race i Storbritannia på en sterk 9. plass. Løpet er 410 km langt, med over 13.000 høydemeter! Viser at alt er mulig. Det Leif får til er litt av grunnen til at Ole i det hele tatt har løp som Swisspeaks 360 og Cocodona 250 på en mulig fremtidig agenda. Vi tipper Leif er godt kjent med diverse hallusinasjoner. 😂👻 Han også løper for Romerike Ultraløperklubb. Det er litt stas at vi i vår nye klubb har så tett tilgang til mange av våre inspirasjonskilder.

Familien Ingebrigtsen: Vi har fulgt familien Ingebrigtsen en stund, og det denne familien får til er helt utrolig. De holder kanskje ikke på med noen typisk norsk konvensjonell “ingen-under-16-år-kan-trene-seriøst” opplegg, men de viser at vi selv her i lille og kalde Norge kan yppe oss mot verdenseliten i løping. På et rent personlig nivå håper vi de prøver seg på litt lengre løp i fremtiden, og virkelig viser hvor skapet skal stå. 😅

Norges sterkeste løpefamilie.

Viktor Hovland: Ingen løper (for de av dere som har levd de siste årene under en stein kan vi informere om at han er en golfspiller), men viser at vi i lille Norge kan få til akkurat hva vi vil selv uten noe stort støtteapparat eller uendelig med funds. Alt ligger til rette for at Viktor skal bli ranket #1 i verden slik som han holder på nå for tiden (i skrivende stund rangert som #3 i verden). Han er alltid positiv og optimistisk selv når det butter imot. Det tror vi er en egenskap som egner seg godt i ultraløp også. Flott rollemodell og ambassadør for Norge.

Alltid smilende. 😁

Göran Winblad: Vi lærte først om Göran da vi saumfarte YouTube etter videoer fra RPL 50, hvor han har laget en fin video om hans samboers (nå kone) første ultraløp. Göran er svensk, men bor i Norge med sin kone. Han har vært en veldig god orienteringsløper i ungdommen, og er fortsatt en svært habil løper – kanskje til og med bedre enn tidligere. Han har en haug av inspirerende og lærerike løpevideoer liggende på sin YouTube kanal, og han er veldig flink til å forklare. Han er utdannet fysioterapeut, coach, og filmskaper, så han vet virkelig hva han snakker om, samt at videoene er veldig profesjonelle. YouTube-kanalen hans er vel verdt et besøk.

Vi anbefaler en titt på Göran’s YouTube-kanal dersom du interesserer deg for løping.

Far / Svigerfar Olav Engen: Uten tvil den mest engasjerte i vår reise til å bli bedre løpere. Han har vært aktiv i løpemiljøet i 40 år, og “alle” i ultramiljøet vet hvem han er. Han er en ildsjel som har arrangert en rekke langløp og andre prosjekter. Romeriksåsen på Langs 50 km og Bislett 24-timers arrangeres av Romerike Ultraløperklubb som han stiftet og fortsatt er leder for. Han inspirerer både oss og andre til å være aktive, og tar oss gjerne med på flotte turer i skogen når vi alle har tid. Har blant annet vært redaktør i Kondis, og driver også bloggen sin “OptimistGammel’n”. Her har han blant annet loggført prosjektet sitt ved å gå samtlige blåstier i hele kommunen, som mange har nytte og glede av i etterkant. Når vi Googler et område vi ønsker å ta en tur dukker det stadig opp ett av hans blogginnlegg. Han har i flere år vært aktiv stolpejeger, og har hjulpet mange med å komme i gang med stolpejakt, eller med eventuelle problemer de støter på underveis i jakten. Løping er en stor del av livet, og denne lidenskapen har smittet over på oss som nå virkelig har funnet løpegleden. Han har egentlig lagt opp som ultraløper, men i årets utgave av RPL 50 skal også han være deltaker siden vi skal bli med (i stedet for ren arrangør som han normalt har vært på dette løpet). Vi håper på mange flere turer sammen!

Ole og Jannicke: Sist men ikke minst må vi ikke glemme hverandre! Uten å være oss to sammen hadde vi aldri kommet like langt som vi har kommet i dag, verken med livsstilsendring, vektnedgang eller trening. Vi er hverandres byggesteiner. Der dørstokkmila føles ekstra lang er det godt å ha en partner som går den med deg, oppmuntrer og pusher på. Vi motiverer hverandre og utfordrer hverandre. Det at vi begge også har særdeles stort konkurranseinstinkt hjelper nok på den “hvis du kan, kan jeg”-mentaliteten. Ingen vil være “dårligere” enn den andre – spesielt ikke når det kommer til det å faktisk ta seg en treningstur. Vi har nå nådd det punktet der Ole har blitt litt sterkere, raskere og mer utholdende enn Jannicke, men vi visste jo at det på et tidspunkt kom til å bli forskjeller i utviklingen av formen. Både av naturlig årsak da menn generelt har en sterkere fysikk og raskere muskelutvikling enn damer, men også dersom en av oss skulle bli skadet og holdt tilbake fra trening, som jo nå har skjedd med Jannicke. Da er det ekstra godt å ha en støttende partner som likevel følger den tregeste sitt tempo på turer vi har sammen, men som også gir rom og mulighet for egentrening tilpasset individuelt nivå. Vi har etter hvert blitt et velsmurt maskineri som fortjener klapp på skulderen for den innsatsen vi legger ned og støtten vi viser hverandre.

Hvis du kom deg helt ned hit skal du herved få ærestittelen ultra-bloggleser. 🏆 Dette var et langt innlegg for oss som liker å løpe langt.

Kommentér veldig gjerne dersom du har innspill på andre flotte løp vi kan motiveres av, eller flotte mennesker vi kan inspireres av.

Her fra siste kilometeren av RPL 50. Kommer vi oss hit i slutten av juni er årets første store mål oppnådd!

Du vil kanskje også like...

2 kommentarer

  1. Jeg er en ultra-bloggleser. 🏆
    Flott bloggsak, og jeg blir sinnsykt misunnelig på alle de spennende løpene dere sikler på og kanskje får løpt mange av de også.
    Må prøve å ta kort-kort-versjonen i noen av løpene (kortere enn ultra altså) – og skal love å heie på dere både i treningshverdagen og i konkurranser.
    Takk for hyggelig omtale 😀

    1. Takk selv, for god inspirasjon og motivasjon. 🤩 Akkurat nå følger vi litt med på Barkley Marathon, og heier på at Courtney skal bli første dame som fullfører noensinne (i skrivende stund har begge de norske droppet ut). P.S.: Det er IKKE alle løp som frister, haha. 😅

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *