Det sies at det å løpe er den enkleste idretten man kan drive med. Det er bare å ta på seg skoene og jogge seg en tur – og enkelte steder bruker de heller ikke sko. Men hva når man skal løpe langt? Da er det noe helt annet som kreves av utstyr enn ved kortere løp. Vi har planer om å løpe minst 3 ultraløp i 2022, og er allerede påmeldt i «Romeriksåsen på Langs 50 km» i juni og «Eidsvoll 6-timers» i August. Så fort de åpner for påmelding til «Bislett 24 timer» som arrangeres i November skal vi melde oss på der også. 😎 Det er ikke helt utenkelig at vi melder oss på noe mer, men vi tror dette skal bli utfordring nok med tanke på at vi også har store planer med toppturer neste år.
Vi har allerede vært på noen lengre treningsturer hvor vi har trent litt på å løpe med utstyret vi trenger å bruke på lange løp, og på å innta næring. Vi må finne ut av hva kroppen tåler av mat på tur, hva vi klarer å få ned og hva vi ønsker å innta av næring, før vi stiller til start på disse ekstreme løpene. For å få med oss det vi trenger må vi ha en løpevest eller løpesekk som er tilpasset formålet. En god løpevest til slike turer må ha muligheten for å ha med lett tilgjengelig drikke, enten i form av flasker foran på stroppene, eller i en drikkeblære som plasseres i sekken bak. Vi har testet begge løsninger – og selv om vi foretrekker drikkeblære på fjellturer – foretrekker vi å bruke flasker foran på løpeturer. Årsaken er så enkel som at det på den måten er enklere å ha med forskjellige type drikker. F.eks. saft i den ene flasken og sportsdrikke i den andre. Samt at det er mye enklere å fylle de opp på en drikkestasjon underveis i løpet. Sekken bør også ha enkel tilgang til lommer som man kan ha litt mat og gels i, uten at man må ta av seg sekken for å få tak i dette. Det er heller ikke noe stort poeng å ha en for stor sekk, for man ønsker uansett ikke å ha med seg mer enn nødvendig som hopper og spretter rundt i sekken på en slik tur.
Gode terrengsko er også viktig. Vi har allerede funnet i alle fall én skotype som vi begge liker godt til lange løp i terreng, og vi antar at det fortsatt er disse vi ønsker å bruke på det første 50 km løpet vi stiller opp i, gitt at vi ikke skulle ramle over noen enda bedre sko innen den tid. Skoene som fungerer bra for oss er Altra Olympus 4. Disse skoene er spesielt tilpasset folk med brede føtter, som vi har. Med godt grep, maks demping og bred tåboks har de vært behagelige å bruke selv på våre lengste turer (gode sokker er viktig). Dette er null-dropp sko som kan være litt harde på leggene dersom man bruker de veldig mye på grusveier eller lignende, men til stiløping er de helt geniale synes vi. Når vi løper mye på smale stier og grusveier havner det en del rusk nedi skoene, og det skal vi løse ved å bruke gamasjer på skoene når vi er på lengre turer.
For å få god informasjon under både trening og konkurranse kan vi anbefale å bruke en «ekte» sportsklokke. Da vi begynte joggetreningen i April hadde vi kun våre Samsung smartklokker, og de gjør virkelig ikke samme nytten under trening. Til bursdagene våre i August fikk vi Garmin sportsklokker som vi har blitt veldig glade i. Utover at det er veldig god levetid på batteriet får vi all tenkelig informasjon vi kunne trenge mens vi trener. Mest av alt (under trening og konkurranse) bruker vi et skjermbilde som gir oss informasjon på farten vi holder, snittfarten, hvor lenge vi har holdt på, distanse og puls. Alt dette hjelper oss med å holde riktig fart i forhold til hva vi driver med. Det er også veldig enkelt å legge opp intervaller enten i appen eller direkte på klokka. Selve appen gir veldig god oversikt over treningen eller turen man har utført, og man kan hente ut all tenkelig statistikk. F.eks. har dette hjulpet oss til å innse at vi må øke skrittfrekvensen litt når vi løper. Appen gir i tillegg utmerkelser som kan være litt artig å prøve seg på. En god sportsklokke er med andre ord et “must” om man skal trene seriøst (de virkelig, virkelig gode utøverne løper iblant uten klokke, men de kjenner sin egen kropp og sine egne begrensninger lang utover hva som er normalt). Man kan fint supplere med et pulsbelte hvis man vil ha enda litt mer informasjon, og mer presise målinger. Til lange konkurranser i skogen kan man i tillegg legge inn en GPX-fil som fungerer som en GPS i skogen; “sving til venstre om 200 meter”. På lange løp med ekstreme stigninger kan det f.eks. være fint å se hvor mange høydemeter man har unnagjort, slik at man vet ca. hvor mye stigning som gjenstår.
På ekstra lange turer må vi selvsagt også innta en god del næring. Man kan fort finne på å forbrenne oppunder 1000 kalorier i timen på et såpass langt løp, og da må man ha i seg mye energi/kalorier i løpet av kanskje 10 timer i skogen – eller enda viktigere når vi skal løpe 24 timer i strekk på Bislett. Vi trener på å innta litt forskjellig næring på våre langturer for å finne ut av hva kroppen liker og ikke liker. Foreløpig har vi ikke hatt så mange langturer, men vet allerede nå at vi må starte litt rolig med sportsdrikke, samt at pizza fungerer svært bra. Kroppene våre tåler bra noen energibarer vi har testet mye, men de er svært vanskelige å svelge når man puster og peser som en drektig moskus. Rundstykker med pålegg, men hvor vi har fjernet innmaten, fungerer bra så lenge pulsen og pusten er lav nok – og det skal den nok i stor grad være på løp som er lengre enn 50 km. Fremover skal vi prøve en hel del forskjellig næring. Øverst på listen over produkter vi tror skal fungere bra står Maurten produktene som flere i ultramiljøet (og eliteløpere generelt) sverger til. Les mer om produktene deres her. Den største fordelen med disse produktene fremfor vanlige gels og lignende ser ut til å være at Maurten er lettere for magen å akseptere. Du har ikke lyst på 20 timer med sprutbæsj når du skal løpe 24 timer. 😅 I tillegg gleder vi oss til å prøve ut Power Gum “snop” som du kan lese mer om her. Gitt at de smaker greit, så er det bra næringsinnhold og lav pris til dette formålet. Vi kan heller ikke glemme at vi må sørge for å få i oss nok salt, da vi svetter ut veldig mye salt fra kroppen over så lang tid i bevegelse.
Til slutt er det en del ekstra utstyr vi kommer til å måtte ha med oss hvis vi skal delta på de ekstra lange turene – typ 160 km konkurranser. Eksempler på dette kan være:
- Vindtett jakke (dette er nok greit på de “kortere” løpene også hvis været er usikkert). Helst av alt en som kan rulles sammen til en bitteliten og lett ball i bunn av sekken.
- Buff, lue, hansker (dette bruker vi allerede på trening så fort det blir kjøligere enn 7-8 grader ute).
- Førstehjelpsutstyr. I aller minste fall en enkeltmannspakke og kanskje noe bandasje. Dette er ikke kun for deg selv, men også for andre som kanskje måtte trenge hjelp underveis.
- Overlevelsesteppe. Ved skader som medfører varmetap kan dette teppet være livreddende. Teppet reflekterer kroppsvarmen og er både vind og vanntett. Er et krav i de fleste lengre ultraløpene.
- Dopapir. Kjekt å ha når man først MÅ drite.
- Fløyte – de fleste gode løpevester/-sekker har dette.
- Mobiltelefon. Det kan oppstå behov for å ringe nødhjelp eller arrangør. Er et krav i de aller fleste ultraløp som ikke går i kortere runder.
- Nødlader til klokke og mobil.
- Løpestaver. Jannicke har løpestaver som hun bruker på de lengste turene – først og fremst på grunn av hofteproblemene, men Ole har foreløpig ikke brukt staver til løping. Det løpes både med og uten staver selv hos eliten.
- Solbriller/sportsbriller. Greit å ha hvis man løper timevis motsols. Solkrem kan sikkert også være lurt på de varme dagene.
- En god hodelykt til løpene som går gjennom natten.
- Vanntett pose til å ha elektronikken og dasspapir i.
- Kopp som man kan bruke på drikkestasjoner og/eller fylle opp i bekker. Da slipper man å fylle flaskene like ofte.
Med alt dette tatt i betraktning ser vi at man fort kan bruke mye penger på utstyr i denne sporten, men det er også mulig å gjøre dette relativt billig. Som i de fleste idretter avhenger det veldig av hvor kravstor man er på de forskjellige produktene og merkene som brukes. Vi har begge drevet med langt mer kostbare hobbyer enn løping (som f.eks. golf og skyting), så selv om vi ikke ender opp med å kun velge de rimeligste løsningene på alt vil vi fortsatt slippe unna med overkommelige kostnader. Det er alltid første sesongen som er den dyreste i alle idretter siden man da må gå til anskaffelse av alt utstyret man trenger. Etter hvert som årene går holder det stort sett med en og annen oppgradering. Vi gleder oss masse til å forske mer på hva slags utstyr og næring vi skal bruke fremover, og tar gjerne imot gode råd og tips dersom du har det. 🏃♀️🏃♂️
