Diverse

Året 2021 – Vårt sprekeste hittil

Oppdatert 2 kommentarer til Året 2021 – Vårt sprekeste hittil

Året 2021 har uten sammenligning vært det sprekeste året vi begge har hatt i voksen alder. Vi startet året relativt rolig med bare noen gåturer i nabolaget i januar. I løpet av året har vi jobbet oss opp gradvis til å være i stadig mer aktivitet. Vi avslutter året med ca. fire gode treningsøkter i snitt per uke, og med langt bedre form. Nedenfor kommer en aldri så liten bildekavalkade over året som har gått.

Første helgen i februar var vi på årets første hyttetur. Allerede nå var det mye enklere å ta en skitur uten at det lugget i nedoverbakkene. Vi var fortsatt tunge, men mye lettere enn vi var forrige sesong.
Det er noe helt magisk med å gå på ski i så flott vær, i så vakre omgivelser.
I mars begynte vi prosjektet med å gjøre om den ubrukte kjellerstua til en dedikert hjemmekino.
Allerede innen påskeferien hadde vi gått ned såpass mye at vi kunne begynne å prøve oss på litt lengre skiturer. Dette ble Jannicke sin første skitur over snaufjellet på en litt lenger runde.
I begynnelsen av april hadde gåturene blitt så greie at vi bestemte oss for å prøve oss på litt jogg. Ingen av oss hadde troen på at vi skulle klare mer enn et par minutter, men vi gav det et forsøk allikevel. De første gå/jogge øktene tok vi samtidig som vi tok et par av de enkleste tur-orientering kartene i området.
Vi tok alle tur-orientering kartene i kommunen i løpet av april og mai.
Mot slutten av april hadde vi funnet oss noen favorittplasser å jogge. Trandum militærleir (selve leiren er nedlagt) ble et flott sted for oss å begynne. Det er flatt, mange forskjellige runder og lengder å variere med, og når vi ønsker lengre turer kan vi krysse hovedveien og løpe i skogen i et stort nettverk av stier der.
En kveld i slutten av april tok vi turen innom ravinene rett sør for flystripene på Gardermoen. Området er kjent for all hvitveisen som blomstrer der på denne tiden av året. Vi var ikke i form til å ta turen i 2020, men nå gikk det helt problemfritt. Det var en flott tur, selv om det til tider var kupert og gjørmete!
Selv om vi var godt igang med hjemmekino-prosjektet vårt i kjelleren i mai, rakk vi å ta resten av tur-orientering kartene. Vi hadde bestemt oss for å gjøre ferdig de kartene før vi begynte med Stolpejakten (som sammen med golf egentlig skulle være årets største form for aktivitet).
Vi startet 17.mai feiringen med et av de siste tur-orientering kartene. Uten barn å følge i barnetog og lignende var dette en fin måte å starte dagen. Vi koste oss med grillmat hos Ole’s foreldre på kvelden.
Jannicke var som vanlig ivrig da vi skulle se Melodi Grand Prix. 😅
I perioden mai – juli gikk vi en hel del turer på Stolpejakt, både hjemme og på hytta. Mange flotte turer og minner. Vi har oppdaget flere steder vi aldri ville ha visst om uten Stolpejakten.
Vi fikk sportsklokker av far/svigerfar Olav i tidlig bursdagspresang allerede i juli (vi har bursdager i august). Nå hadde vi kommet såpass godt i gang med joggingen at vi hadde satt oss et hårete mål. Vi skulle delta på Norgesløpet 5 km i starten av oktober. Nå hadde vi for første gang et helt spesifikt mål å trene mot.
I midten av juni kunne vi endelig begynne å ta i bruk kinorommet. Det mangler litt akustikkplater, pynt, osv, men ellers er lyd og bilde på plass.
Vi la en del av treningsturene til “andre siden” av Trandum – ved Sessvollmoen militærleir. Vi starter og avslutter en del av turene ved Aurtjern hvor Jannicke liker å ta en dukkert etter en varm løpetur.
Det er varmt å trene de varmeste sommerdagene, og det tar ikke lang tid før svetten drypper fra bremmen av capsen.
Det ble en del turer på oss sammen med far/svigerfar Olav som er ivrig Stolpejeger. Her fra en av de lengre turene vi hadde på hyttetur.
Allerede i begynnelsen av August begynte det å bli mørkt på våre kveldsturer. Da er det fint at vi har alternative steder å jogge med litt gatelys.
I bursdagspresang til oss selv bestemte vi oss for å gå Gaustatoppen. En av de enklere toppene med denne typen storslått utsikt, men fortsatt en tur som hadde vært umulig for oss bare ett år tidligere. Turen opp til caféen hvor de fleste stopper gikk lekende lett, og vi sitter igjen med flotte minner og enda større hunger etter å gå flere fjellturer. Den siste lille biten opp til selve toppen ble ganske utfordrende spesielt med Billy (Golden Retrieveren) på slep.
Vi har i alle våre år sammen vært for store til å kjøre noen attraksjoner på tivoli. I år hadde vi skaffet oss sesongkort på Tusenfryd hvor vi rakk å ta 3 fulle dager. Vi har nå kjørt de aller fleste attraksjonene flere ganger selv om det har vært lange køer pga. korona-tiltak på attraksjonene.
Mot slutten av august var vi på hyttetur og innså at vi hadde gått samtlige topper i området rundt hytta. De fleste opptil flere ganger. Men det var én topp vi hadde sett fra stort sett alle toppene i området som vi ikke hadde gått ennå – Nystølvarden. Det er den høyeste toppen i Gol. Selv om den bare er noen kilometer unna hytta i luftlinje er det over fem mil kjøretur å komme seg til bunn av fjellet. Flott tur!
Da vi var på toppen av Nystølvarden ble vi passert av et lavtflyvende privatfly.
Vi liker godt disse bildene fra Fiskebufjell som ligger ved hytta. Toppen er den enkleste i området å komme seg opp på, men utsikten er flott.
Jettegrytene var den eneste plassen vi ikke hadde sjekket ut i området rundt hytta, så i slutten av August måtte vi ta turen inn for å se på disse. Jøgerlaugitn er noen kolossale jettegryter med mørke fjellsider, nifse nok til at trollkjerringene (jøger eller jyger) lauget seg der, iflg. “troverdige vitner”. Jettegrytene ble laget under istiden, men er både geologisk og naturmessig en flott plass.
Første helgen i september var Ole med Olav for å hjelpe til med å arrangere ultraløpet “Romeriksåsen på Langs 50 km”. Dette har gitt mersmak til å delta selv neste år. Kjempegod stemning hele dagen.
Vi fikk oss en tur opp på Mistberget i år også. Ikke den høyeste toppen på Romerike, men trolig den med best utsikt.
Dagen etter vår tur til Mistberget løp/gikk Ole og Olav første tredjedel av traséen til Romeriksåsen på Langs 50 km (frem til første matstasjon). Målet var å se hvor hard løypa var, og om det overhodet var mulig å tenke tanken på å trene mot løpet sommeren 2022. Det gikk overraskende greit, og herfra ble treningen endret med fokus på lengre løp. Det første store målet for 2022 var satt.
Jannicke ble så inspirert av turen Ole og Olav hadde på første del av RPL50 løypa at hun også ønsket å bli med på neste tur. Denne gangen løp vi siste tredjedel av traséen. Fra siste matstasjon og til mål. Vi brant nok litt kruttet i beina ved å gå for raskt i mellom joggepartiene, men turen i seg selv var kjempefin! Jannicke fikk litt mer troen på at også hun skulle kunne klare hele løypa neste sommer.
Norgesløpet var det første store målet vi trente spesifikt mot. Før konkurransen hadde vi uttalte mål om å klare å komme inn under 30 min (Ole) og 35 min (Jannicke). Vi løp over all forventning, og kom inn på henholdsvis 27,12 og 31,51 minutter! Vi er veldig stolte over å ha kommet oss så langt på så kort tid. I April klarte vi knapt nok å jogge 2 minutter sammenhengende.
Mot slutten av oktober ble Ole med Olav for å ta de siste 5 Stolpekartene han manglet på Våler. Det ble totalt ca.32 km med jogg og rask gange, og mye både fint og tungt terreng. Troen på å tåle 50 km er forsterket. På det siste bildet her tok Olav seg en velfortjent hvil mens han registrerte stolpe nummer 5000 for året – på “Ole’s plass”.
Halloween feiret vi på Tusenfryd. 👻🎃
Første helgen i november jogget/gikk vi og Olav gjennom den siste tredjedelen av traséen til Romeriksåsen på Langs. Dette var det midterste partiet, mellom første og andre matstasjon. Denne turen gikk såpass bra at Jannicke etterhvert både har meldt seg inn i Romerike Ultraløperklubb, og på løpet Romeriksåsen på Langs 50 km 2022.
Etter en date i Oslo (middag og teater) dro vi innom Bislett stadion hvor Olav arrangerte Bislett 24 timers. Vi så motiverte av stemningen og konseptet av bestemte oss der og da for å stille opp neste år. Selve bildet fra Bislett er hentet fra nettet siden vi ble så oppslukt i stemningen at vi helt glemte å ta noen bilder.
Første stopp på årets juleferie var Aalborg. Etter å ha gestikulert som italienere på en veldig bra italiensk restaurant tok vi en runde i den flotte byen. Hit frister det med flere besøk.
I Lübeck er det masse historie, og et av Europas beste julemarkeder. Det er andre gangen vi er her, og denne gangen var vi her med begges foreldre.
Vi rakk også en løpetur rundt gamlebyen i Lübeck den ene morgenen vi var der. Det er lite som topper følelsen av en herlig morgentur i litt sol når man er på ferie, med julemarkedet som venter på oss.
Hjemturen tok vi med båten fra Kiel, hvor vi koste oss med masse god mat og underholdning.
Vi har ikke sluttet å trene selv om det i perioder har vært veldig kaldt.
Julaften ble feiret hjemme hos oss, sammen med Ole’s foreldre. Rudolf var klar til transportoppdrag i julen.
Startet julaften staselige.
Til jul fikk vi en hel del utstyr vi har ønsket oss til trening og konkurranse, og vi gleder oss til å starte 2022 med enda bedre kvalitet på treningsøktene.
Årets siste dag startes alltid med en tur, litt søk etter godbiter og masse lek for å slite ut bikkjene før rakettene.

Vi gleder oss masse til turene, konkurransene og målene vi har satt oss for 2022, og håper dere også har mye å se frem til i året som kommer. Ha en trygg feiring, og kos dere masse med god mat og mange fine raketter. RIKTIG SÅ GODT NYTT ÅR TIL DERE ALLE! 🍾✨

Du vil kanskje også like...

2 kommentarer

  1. Flott oppsummering av et fantastisk år… og 2022 blir kanskje enda bedre?

    Svar

    1. Vi satser på det. Starter året offensivt med gode treningsøkter, og planlegger å øke utover sesongen. 😅💪

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner på nyhetsbrev

Registrer deg for å motta varsel når vi legger ut nye innlegg i bloggen.