Det er ikke alltid like lett å klemme inn trening i en travel hverdag. Siden vi kanskje skal til Lübeck om en uke har vi hatt en del å klargjøre før avreise, og veldig lite tid til trening. Men vi ønsker ikke å bruke noen unnskyldninger for å stå over trening selv om det kan være veldig fristende iblant.
Tidlig i uken hadde vi litt bedre tid – både motbakkeøkt på tirsdag og stigeintervall + styrketrening på torsdag gikk greit å få klemt inn i kalenderen. Rett etter jobb fredag var vi ute for å shoppe nye utelykter til inngangspartiet som en elektriker skulle montere for oss lørdag morgen, samt handle ferdig kalendergavene til hverandre som må være klare før vi reiser til Lübeck neste helg. Som dere kan lese lenger ned her skulle vi få en travel lørdag uten mulighet til å ta en treningstur, så den tredje økten denne uken måtte skje fredag dersom vi skulle rekke fire økter denne uken. Vi var begge litt slitne i topplokket da vi kom hjem fra kjøpesenteret og bestemte oss for å spise middag og se en episode av en serie vi følger med på før vi tok en sen treningsøkt. Litt etter 23:15 var vi endelig på vei ut på det som skulle være 1 time rolig restitusjonsjogg. Vi løp de første 3 kilometerne i god medvind og visste vi kom til å få sterk motvind i ca. 5-6 km før vi igjen skulle snu og løpe medvind hjemover. Det var som ventet sterk vind rett i kroppen hele strekket – som for øvrig er det kjedeligste strekket vi tror er mulig å løpe i vårt nærområde. Det var fryktelig tungt å holde joggen igang siden vi allerede var tunge i beina etter de forrige øktene denne uka, men vi gledet oss til å komme opp i den nordligste enden av løypa for å endelig komme oss ut av den sterkeste vinden, samt endelig slippe den kjedelige langsletta. Vi high fivet hverandre for en god jobb i vinden da vi svingte av veien og heldigvis var ferdig med strekket. Men 100 meter nedi bakken har de fjernet broen over en liten å som i flere år har vært i så dårlig stand at man ikke har hatt lov til å krysse den med bil. Yes! Nå skal de endelig fikse broen! F***! Nå må vi snu og løpe det sinnsykt kjedelige strekket tilbake igjen… Jannicke har hatt en tendens til å surne litt når slikt skjer, og krisemaksimeringen er aldri langt unna når hun er sliten. Men denne gangen tok hun det med greit mot til Ole’s store glede. Vi skulle i det minste få løpe strekket i medvind. Det var da noe. Ca. 00:30 var vi endelig hjemme igjen, så da var det bare å hoppe rett i dusjen før vi la oss for å rekke noen timer søvn. Det er noe veldig fredelig med å jogge etter at folk flest har lagt seg – og noe vi egentlig liker godt. Akkurat denne økten hadde det vært veldig lett for oss å hoppe over. Sliten etter en lang uke, sent på kvelden, og tidlig opp lørdag morgen. Dette er en av de store fordelene vi har med å være to sammen i dette. Det er alltid én av oss som kan dra med den andre over dørstokken.
Lørdag var det tidlig opp for å kunne rekke alt vi skulle gjøre. Morgenen ble startet med frokost og innpakking av kalendergaver i hver vår etasje, samtidig som elektrikeren jobbet litt rundt omkring i huset. Så var det rett ut for å begynne med julepynten som skal stå klart ute innen vi reiser til Lübeck. Enkelte ting trenger vi dagslys for å få til, så dette måtte vi prioritere å gjøre i helgen nå som det er mørkt før vi kommer hjem fra jobb resten av uka.
Så var det bare å hive seg i dusjen og ordne seg før date night i Oslo. Vi startet kvelden med en deilig middag hos BFF som ligger i Bygøy Allé, litt ovenfor Solli plass. Det er en retro Amerikansk diner som virkelig leverer. Interiøret er on point. Hyggelig betjening, enorme porsjoner og matretter i beste USA-stil som også smakte veldig bra. Jannicke gikk for en Strawberry Mojito, mens Ole tok en Nutella milkshake som begge var veldig bra. Ikke kjempebillig, men kiloprisen er ikke ille når man tar størrelsen på måltidene i betraktning. Hjemmesiden deres finner dere her.
Stappfulle av mat dro vi opp til Chateau Neuf hvor vi skulle se teaterstykket West Side Story. Vi var til oss å være tidlig ute, så vi fant for én gangs skyld en parkeringsplass enkelt. Selv om vi fortsatt var veldig mette ble det et beger med popcorn på deling. Det er en del av kosen – og den gikk raskt ned allikevel. 😋 Selve showet var bra. Det er jo en veldig sær måte å fortelle en historie på, men gode skuespillere, dansere, sangere og musikere dro opplevelsen veldig opp. Det er en spesiell stemning på teater som vi liker godt, og det blir gjerne et par slike turer i året. Vi storkoste oss som vanlig.
Etter teateret dro vi til Bislett stadion hvor Olav (Ole’s far) arrangerer Bislett 24-timers med Romerike Ultraløperklubb. Her løper de altså i ring på innendørsbanen 24 timer i strekk. Både mosjonister som ønsker en real utfordring og verdenseliten løper sammen et helt døgn i strekk, og det er veldig god stemning med gal speaker, ablegøyer, kostymer, julepynt, musikk, quiz*er, masse publikum, mat, snop og drikke gjennom døgnet som hjelper til med å motivere løperne. I år er arrangementet også NM i 24-timers løp, og det filmes og streames hele døgnet. Ole har allerede bestemt seg for å delta i sitt første ultraløp i juni (mer om dette i senere blogginnlegg), men dette ser ut til å bli langløp nummer to i rekken når det arrangeres neste år. Jannicke ble også så motivert av å se opplegget at det – uten å ha skrevet under noe i blod – ser ut til at hun også ønsker å bli med her neste år. Dette tror vi blir langt mer gøy enn det høres ut som! 😅 Det er deilig å ha noen hårete mål å trene mot.
Vi glemte å ta bilder selv, så dette er bilder fra arrangementet i 2019.
Men for å komme oss i form til dette må vi trene, så nå (søndag morgen) skal vi ut på en 2-timers rolig løpetur sammen, før vi etterpå skal sette opp resten av julepynten ute. I kveld skal vi ta med bikkjene og besøke et vennepar som kanskje skal passe bikkjene hvis det faktisk blir tur til Lübeck.
Ha en flott dag dag! 🏃♂️🏃♀️
[…] innom Bislett Stadion for å se på arrangementet til Olav – Bislett 24 timer. Se mer om det her. Der løper de ganske enkelt så langt de orker i løpet av 24 timer på innendørsbanen på […]
POWER!