FJELLTURER, STOLPEJAKT OG TURORIENTERING

Etter at turen rundt nabolaget (se blogginnlegget om Vendepunktet her) begynte å bli enklere ønsket vi oss større utfordringer. Fjellturer, Stolpejakt og Turorientering ble et naturlig neste steg for oss.

Fjellturene ble både hyppigere og lengre enn tidligere. I starten var det spesielt gøy å måle krefter med fjorårsversjonen av oss selv. En topptur til Makalausfjellet rett bak hytta var i 2019 årets definitivt største prosjekt, og vi brukte det meste av dagen på å komme oss opp og ned fjellet. Det var så utmattende at resten av helgen på hytta i stor grad ble tilbrakt med Yatzy-terninger eller langstrakt på sofaen. Forsommeren 2020 bestemte vi oss for å gå turen på nytt. Denne gangen gikk vi rolig opp på ca. 1 time med plenty av krefter til overs. Dette var en enorm motivasjonsboost, og nå var det tydelig at formen hadde blitt mye bedre enn vi trodde i løpet av vinteren.

Siden formen nå tillot oss lengre og tøffere turer hadde vi plutselig langt flere muligheter både på hytta og i hjemtraktene. Mens vi har vært på hytta har vi vært aller mest interessert i å komme oss opp på noen av de mange toppene i området. En av våre favoritt-turer til dags dato er vår første tur opp til Bjødalskampen, som også ligger i området rundt hytta. Opp til toppen er det ca. 4 km i slakk motbakke hele veien, og en fantastisk utsikt til Jotunheimen, Rondane, Gaustadtoppen og videre. Det er flott sti, og for oss som fortsatt var tunge passet det oss utmerket at det ikke er noen bratte partier. Lettgått tur med utrolig utsikt var helt perfekt. Denne turen har vi siden gått over 10 ganger. I 2020 lanserte hytteforeningen en 4-toppers runde i området, som trigget oss veldig. Sangeknatten (1104 moh) – Hollastølsfjell (1174 moh) – Haugsetfjell (1152 moh) – Haugsjøfjell (1090 moh). Se link til runden på Ut.no her.

Vi var helt klart ikke i form til å klare alle 4 toppene på én runde ennå, så vi bestemte oss for å forsøke å ta det i to omganger. Vi forsøkte oss først på å følge traséen fra startpunktet til 4-toppers runden over de to første toppene, Sangeknatten og Hollastølsfjell, for så å gå korteste vei på sti rett ned på grusvei og tilbake til bilen derfra. Det ble ca. 8 km tur – og mer enn nok for oss med så mye stigning. Men vi klarte for første gang to topper på én tur! 💪

Helgen etter bestemte vi oss for å ta de to siste toppene, men her er eneste logiske parkering midt i mellom de to toppene. Vi måtte derfor opp og ned fra Haugsetfjell før vi gikk opp og ned fra Haugsjøfjell på andre siden av grusveien vi parkerte ved. Denne turen ble ca. 9 km siden det ble mye frem og tilbake, men vi hadde endelig vært på alle 4 toppene. Planen var klar. Så fort snøen forsvinner etter vinteren skulle vi forsøke oss på hele runden i én tur. Men siden dette gikk så bra – og siden vi nå hadde vært oppe på samtlige topper over 1000 moh i området rundt hytta, så vi nå etter en ny topp vi kunne prøve oss på før vinteren. Valget falt på Bitihorn (1607 moh) som ligger ruvende over Beitostølen. Link til turen på Ut.no her.

Vi var forberedt på en skikkelig tøff tur etter å ha lest litt kommentarer på turen rundt omkring, men hadde bestemt oss for å prøve allikevel. Fjellvettregel #8 sier at “det er ingen skam å snu”, så backup planen var å henge oss på den knaggen dersom vi ikke kom oss opp. Vi startet turen såpass rolig at vi hadde masse krefter igjen da vi nådde det fryktede bratthenget vi hadde lest så mye om. Det var en tung tur for oss, men vi kom oss opp enklere enn forventet, til en helt magisk utsikt. Det er slike turer som gir oss motivasjon til å fortsette treningen, slik at vi kan komme oss opp på enda flere spennende topper.

• 

• 

• 

Da snøen endelig forsvant på fjellet var vi klare til å prøve oss på 4-toppers turen som hadde vært det første store målet for sesongen. Nok en gang ble vi overrasket over hvor mye bedre formen hadde blitt i løpet av en vinter. Det som var to harde turer rett før vinteren ble nå til én helt grei runde. Litt slitne i beina ble vi, men ikke verre enn at vi gikk opp på Bjødalskampen dagen etter. 4-toppers turen blir fremover en av de vanlige treningsrundene vi tar på hytta på veien mot ultraløp-formen.

I mellom fjellturene har vi drevet med både Turorientering og Stolpejakt. Ole har drevet med orientering og Turorientering i hele barndommen og er derfor godt kjent med å finne frem i skogen. Så fort turorienteringskartene i vår kommune ble klare etter vinteren raste vi gjennom alle kartene i løpet av et par uker. Ole koser seg i skogen uansett om det er av eller på sti, mens Jannicke helst av alt ønsker å holde seg på stiene, så da prioriterte vi å bli ferdige med dette før Stolpekartene i området ble aktive noen uker senere. Turorientering er et supert tilbud for de som ønsker å komme seg litt ut i skogen og av stiene, men det er til tider litt klønete å ha med seg to bikkjer på noen av strekkene utenfor sti. En liten ekstra bonus er at man kan opparbeide seg fysiske bronse, sølv og gullmerker for hver sesong man klarer et gitt antall turposter. Dette gjør det litt lettere å komme seg ut på de tyngste turene som man egentlig har litt lyst til å stå over. 🏆

Ole’s far, Olav, har i flere år drevet veldig aktivt med Stolpejakten, og reist landet rundt for å få med seg stolper. Vi har sett mange bilder og historier han har delt fra sine turer og tenkt at det kunne være en fin aktivitet for oss å begynne med også. Stolpejakten er kort fortalt stolper som er plassert i gater og i skogen rundt omkring i landet, på en rekke forskjellige kart. Som oftest er det logiske runder man kan ta på de forskjellige kartene, eller så kan man dele opp og ta det man orker i forskjellige etapper. Man kan samle på poeng, prestasjoner og merker som man oppnår på litt forskjellige premisser. På de forskjellige kartene er det stolper i forskjellige farger;

Grønne – enkle og tilgjengelige med sykkel og rullestol.

Blå – enkle og lett tilgjengelige stolper.

Røde – Middels. Som regel langs sti, men noen ganger litt vekk fra sti.

Svarte – Vanskelig. Ofte på toppturer eller utilgjengelig plassert.

Svarte stolper gir flest poeng, mens grønne gir færrest. Man oppnår merker blant annet etter et gitt antall stolper av 1 farge, etter at man har tatt et gitt antall stolper over 1000 moh, etter at man har besøkt eller fullført et gitt antall kart, osv, osv. Her er det med andre ord mange forskjellige faktorer som bidrar til å motivere hver enkelt. Besøk Stolpejakten.no, eller se video nedenfor for mer informasjon.

Stolpejakten får oss ut på mange fine runder i nærområdet vi ikke ellers ville ha oppdaget (og overalt ellers i landet for de som er ekstra ivrige). Flere av de flotte turene vi har tatt det siste året hadde vi aldri oppdaget uten Stolpejakten. Det spørs hvor mye vi kommer til å fortsette med dette neste år, siden vi nå trener mer målrettet mot ultraløp, men det går fint å kombinere de enkleste kartene med en rolig joggetur. Stolpejakten er i aller høyeste grad et lavterskel tilbud for de aller fleste, uansett alder, størrelse eller fysiske hemninger. Som regel går rundene på sti og vei – og man trenger ikke kunne orientere på egenhånd siden appen hele tiden viser på kartet hvor man er (man kan også printe ut kartene og ta rundene manuelt dersom man ønsker det).  Det er selvsagt en del kart rundt omkring med ganske drøye runder og stolpeplasseringer også – men som regel er de fleste kartene veldig overkommelige for folk flest. Stolpejakten har fått enormt mange mennesker opp av sofaen og ut på tur i gatene og i skogen. Dette har også fått oss ut på mange flere turer enn vi normalt ville klart å motivere oss til uten dette tilbudet. Flere steder bruker de aktivt Stolpejakten til å holde ved like stier, som igjen fører til bedre og flere turområder rundt omkring i landet. Vi mener dette rett og slett er noe av det beste som har skjedd for folkehelsen på mange år. Og best av alt – det er gratis!